Kong Haralds bortgang vekker sorg i hele Sápmi. I det lulesamiske området i Nord-Salten finnes det samtidig en rekke konkrete minner etter møtene mellom kongefamilien og det lulesamiske samfunnet gjennom flere tiår.

Sametingspresident Silje Karine Muotka og Sametingets plenumsleder Sandra Márjá West trekker særlig fram menneskene som har sørget for at disse historiene er blitt bevart.

– Når vi nå ser tilbake på kong Haralds liv, blir det tydelig hvor mange sterke møter som finnes i Nord-Salten. Men disse historiene finnes fordi mennesker i lokalsamfunnene har båret dem videre, sier Muotka til NordSalten Avis.

Hun viser blant annet til familiene etter grenselosene, eldre, språk- og kulturarbeidere og menneskene som har vært med på å bygge opp de lulesamiske institusjonene.

Åpnet Árran

Forholdet mellom kongehuset og det lulesamiske området går flere tiår tilbake.

Under signingsferden i 1992 besøkte kongefamilien området. Dronning Sonja og prinsesse Märtha Louise la da ned grunnsteinen til Árran på Drag.

To år senere, i 1994, kom kong Harald tilbake for å åpne Árran lulesamiske senter.

For West står besøket igjen som mer enn bare en høytidelig åpning.

– Det må ha vært et stort øyeblikk for menneskene som hadde arbeidet for å bygge opp Árran. I dag ser vi hvilken betydning Árran har fått for lulesamisk språk, kultur, kunnskap og samfunnsliv. At kong Harald kom til Drag og åpnet senteret, står igjen som en viktig anerkjennelse av det lulesamiske samfunnet, mener West.

Muotka peker samtidig på at møtene med kongehuset ikke bare handler om de store begivenhetene.

– I små lokalsamfunn huskes ikke bare de store talene. Man husker besøket, håndtrykket, samtalen og menneskene som var til stede. Derfor tilhører disse minnene også folk i Nord-Salten, utdyper hun.

Løftet fram grenselosene

En annen del av kong Haralds forhold til det lulesamiske området knytter seg til de samiske grenselosene fra Tysfjord.

Under andre verdenskrig risikerte de livet ved å føre mennesker over fjellet til trygghet i Sverige. I mange år opplevde grenselosene og familiene deres at innsatsen ikke fikk den anerkjennelsen de mente den fortjente.

Ved åpningen av Sametinget i 2005 løftet kong Harald fram grenselosenes innsats og beklaget at de og deres etterlatte ikke hadde fått den anerkjennelsen de fortjente.

– Det var betydningsfulle ord fra Norges konge. Bak historien om grenselosene finnes familier som både bar på stolthet over det deres foreldre og besteforeldre hadde gjort, og på erfaringen av at denne innsatsen lenge ikke ble verdsatt slik den burde. Kong Harald bidro til å sette ord på denne uretten, sier West.

Hun understreker samtidig at historien først og fremst tilhører grenselosene selv og familiene deres.

– Det er deres mot, deres historie og deres offer vi skal huske. Og vi skal være takknemlige overfor dem som gjennom alle disse årene har fortalt historien, dokumentert den og sørget for at den ikke ble glemt, sier plenumslederen.

Også Inga Karlsen hadde gjennom sitt samiske engasjement flere møter med kongehuset. West trekker blant annet fram at Karlsen var i audiens hos kong Harald, og at hun ved andre anledninger møtte medlemmer av kongefamilien.

West viser også til andre historier fra det lulesamiske området, blant annet Mikkel-Petter og kampen han og flere andre førte for å bevare samfunnet i Musken. Også denne historien trekker hun fram som en del av den lange forbindelsen mellom mennesker i det lulesamiske området og kongehuset.

Historisk tronskifte for Sametinget

West og Muotka deltar også i de offisielle hendelsene etter kong Haralds bortgang.

I samtalen med NordSalten Avis forteller West at Sametinget denne gangen er invitert inn i deler av tronskiftet på en måte som ikke skjedde da kong Olav døde i 1991.

Sametingspresidenten og plenumslederen er blant annet invitert til Stortinget når kong Haakon avlegger ed.

– Da kong Olav gikk bort, var Sametinget invitert til selve begravelsen, men ikke til de andre hendelsene rundt tronskiftet. Nå er sametingspresidenten og jeg invitert til Stortinget når kong Haakon skal avlegge ed. Det er første gang Sametinget er inkludert i disse hendelsene, forteller West.

Sametinget er også invitert til kondolanseaudiens på Slottet.

– Det gir Sametinget og oss mulighet til personlig å framlegge kondolanser på vegne av Sametinget og det samiske folk. Da er det veldig naturlig for oss å uttrykke overfor kongen og kronprinsessen hvor mye kong Harald har betydd for det samiske folket, sier West.

Muotka avslutter med å rette oppmerksomheten tilbake mot menneskene i det lulesamiske området.

– Når vi nå tar farvel med kong Harald, vil vi også rette en varm takk til menneskene i Nord-Salten. Takk til dere som tok imot kongefamilien, som fortalte historiene deres, som holdt språket levende, som bygde institusjonene og som krevde at urett skulle bli anerkjent. Dere er en viktig del av denne historien, avrunder sametingspresidenten.