«Så hyggelig å høre fra deg! Beklager at jeg ikke fikk svart deg tidligere i dag, men jeg har akkurat kommet inn fra en tur til Tromsdalstinden.»

Base i Tromsø

Beskjeden kommer fra den norsk-samiske fjellklatreren med base i Tromsø. Det er mandag formiddag, og Harila har akkurat kommet inn dørene hjemme etter en restitusjonsøkt. Turen til Tromsdalstinden sammen med en venninne og hennes tre barn dagen i forveien, var tøff nok den selv om det lille teamet tok en overnatting i Tromsdalen før bestigningen søndag.

Det er som om hun danser fra fjelltopp til fjelltopp. Kreftene er uante, motivasjonen stor; men sikkerheten kommer alltid først. Også da hun klatret til topps på Norges nasjonalfjell fredag.

«Utfordrende og gøy klatring»

– Det er viktig å restituere mellom øktene.

For utenforstående kan det virke rimelig hesblesende å stoppe ved Storelva rundt midnatt natt til fredag, for så etter noen timer i teltet klatre Stetind og haste videre til Tromsø og ny bestigning der ikke mange timer senere. Men slik er livet til den norsk-samiske fjellklatreren; anerkjent for å være blant de aller beste i verden.

– Stetind er virkelig det fineste fjellet i Norge. 

Hun bruker begrepet «pent» for å beskrive det 1393,6 meter høye fjellet i Narvik kommune; ambolten som kan sees fra minst sju prestegjeld.

– Stetind byr på utfordrende og gøy klatring. Dette er en helt annen type klatring enn det jeg vanligvis gjør. For å bruke idrettsspråket; hvis jeg skal beskrive forskjellen i forhold til de fjellene jeg vanligvis bestiger, snakker vi om «sykling og langrenn». Når vi snakker om de virkelig høye fjellene; som Everest, ligger utfordringen i lidelsene på grunn av høyden og den tynne lufta. Jeg synes det er veldig gøy med teknisk klatring.

Bare kjørt forbi

Kristin Harila forteller at hun flere ganger har kjørt forbi Stetind og tenkt at dette fjellet vil hun opp på.

– Fredag fikk jeg med meg en kamerat og en lokal guide. Jeg er ikke utdannet guide selv, og synes det er viktig å ha med seg guide på slike klatreturer. En som kjenner fjellet og vet hvilke utfordringer som møter en i fjellveggen. Jeg synes ikke fjellklatrere bør bestige fjell som dette på egen hånd. Jeg kan gjøre det på Mount Everest fordi jeg kjenner fjellet, og har vært der flere ganger. Men første gangen jeg besteg Everest hadde jeg med meg et velrenommert ekspedisjonsselskap med sertifiserte guider, sier kvinnen som har gått så mye i Himalaya-fjellene at hun ser på Nepal som sitt andre hjem.

Mange ulykker

Harila viser til alle ulykkene og redningsaksjonene i fjellet, selv med fjellvante folk. 

– Det er mange erfarne folk som omkommer i fjellet; blir tatt av skred. Man skal ha respekt for fjellet selv om man er en god og profesjonell fjellklatrer. Det er alltid en risiko forbundet med klatring, poengterer Harila som uten at hun vil si det selv, risikerer livet ved å klatre på «verdens tak». Men ulykker skjer også når du minst forventer det. 

– Risikoen er alltid der.

Måtte legge seg i hule

Også underveis til Stetind måtte turfølget vurdere sikkerheten.

– Det er virkelig et artig fjell å klatre i, men vi måtte ta en diskusjon om sikkerheten på et tidspunkt. Vi så lyn og hørte torden, og visste ut fra værmeldingen at det var i området. Vi la oss i en hule og ventet ut uværet. Vi ville ikke være på toppryggen dersom det lynte. Vi måtte vurdere om vi skulle gå opp eller ned. Det er alltid en viktig vurdering å gjøre. Som fjellklatrer står du i mange farlige situasjoner, og da er det lurt å bruke lokale guider og følge været.

Tett program

Selv om Kristin Harila er trygt tilbake i Tromsø, har hun et tett program i tiden som kommer.

Kristin ble i 2023 den raskeste personen i verden – uansett kjønn – til å bestige alle verdens 14 fjelltopper over 8.000 meter. En prestasjon som er offisielt anerkjent som verdensrekord. En verdensrekord det kan bli vanskelig å slå.

I høst kommer den utrolige ekspedisjonen i bokform, og den norsk-samiske fjellklatreren skal ut på en omfattende foredragsturné blant annet til Narvik, Harstad og Svolvær.

Tirsdag formiddag er det pressekonferanse for å fortelle om prosjektet.

Elsker norske fjell

– I hele april og mai var jeg i Nepal. Det er utrolig slitsomt å være så lenge i tynn luft, men jeg føler meg veldig heldig som kan leve som profesjonell fjellklatrer. Det er fint å få muligheten til å fortelle om ekspedisjonen fra 2023. Boka kommer ut i slutten av oktober, og etterpå skal jeg reise rundt å fortelle om alle fjellene jeg klatret. Det er veldig gøy å få gjøre litt andre oppgaver innimellom klatringen, sier kvinnen som også elsker norske fjell.