Av: Ronald Urheim, Måsskek (Muskenværing) bosatt i Trondheim

Tenk om vi kunne begynne på nytt? Og at vi var hele og fine, med bare litt skrubbsår her og der. Tenk om heimen og hjemstedet vårt virkelig var det paradiset vi alltid drømmer om. Tenk om alle våre foreldre var kompetente, kjærlighetsfulle og visste om alle de sår vi fikk. Tenk om de kunne blåse på ondtene, etterhvert som de kom, både på kropp og sjel. Og så kunne vi igjen springe ut og utforske verden. Og komme slitne, våte og skrubbsultne hjem igjen. Til mammas hjemmebakte brød, gode kakao, rene klær og et karbad, mens vedomnen sprakte lystig i skjømmingen og det ble nesten som en bastu der hjemme.

Tenk om det fantes bare snille naboer, som ga deg sukkerbrødskive og mange varme ord. Der gubben i huset fortalte deg saftige skrømthistorier, og måtte følge deg hjem. Der nabobarna også var snille, og dere fant på mange artige leker. Der du kunne overnatte uten fare for overgrep, og ingen var redde. Tenk om vi kunne få lov til å passe nabokjerringa sin ku på sommeren, melke den og lage kaffeost.

Tenk om det var en allseende makt som kunne stanse alle krenkelser før de var tenkt, og der han eller hun spant fine lykketråder mellom deg og dine venner. Tenk om vi kunne le hver dag og fortelle de samme gamle historiene om og om igjen. Til latterkrampa tok oss og vi måtte gå hjem. Og der vi våkte alle ongan i lysoljelampeskjømmimg og kunne se lykkelige voksne rundt oss.

Tenk om misunnelse og hat ikke fantes. Der vi kunne si, mene, føle og tro på det vi ville. Tenk om de voksne kunne se oss som vi var, nysgjerrige, lykkelige barn som bare ville ha det godt.

Tenk om det ikke fantes alle måtte-burde-skulle-greier i verden og vi barn fikk en fantastisk oppvekst. Der vi lærte å springe i heimfjellan, fyre bål, fiske, plukke moltbær og stirre inn i varmen. Der vi lyttet etter vær og vind og kunne forutse morgendagens vær. Og der du våkna av solsteiken mens du sakte kunne åle deg med soveposen til bålet og drikke svart morgenkaffe med en rullings til. Og så kunne du plukke 20 kilo moltebær og bære hjem. Og selge halvparten og kjøpe godteri og en ny dongeribukse.

Tenk om du hadde en forstandig lærer som så deg og lærte deg livets overlevelseskunst. Som styrket din selvfølelse, og fikk deg til å le. Som tok hele klassen eller hele skolen med på skogstur, viste deg dyretråkk og overrasket med bålmat til alle. Der du for første gang smakte kruttsterk bålkaffe, og røkte en Petterøes 3 i smug.

Tenk om alle voksne var snille, der ingen hadde baktanker eller ville gjøre deg noe ondt. Der vi kom oss helskinna gjennom ungdomstida, og kunne begynne med videre skolegang og jobb. Og der pappa kunne følge oss til vårres første skoledag uansett hvor det var, og han hadde ordna hus og snille husverter som fulgte litt med. Og der mamma kom på besøk med nybakt gáhkko og et lunt smil. Der ho fortalte om da du var liten og der du så kjærligheten i hennes øyne. Og du rakk å savne henne allerede før hun måtte heim igjen.

Tenk om du kunne ha en ungdomskjæreste som beriket ditt liv. Tenk om du fant din kjære som ved et under kom fra det store intet og gjorde deg lykkelig. Og at dere sammen fikk verdens herligste barn, som dere passet på og gav kjærlighet.

Tenk om mamma og pappa hadde så store tomter at alle kunne bo i nærheten av dem, og ingen behøvde å flytte. Tenk om alle kunne bo i hjembygda og kunne føle tryggheten der.

Tenk om det ikke fantes noe ondt i verden, ingen sårende ord, overgrep og krenkelser. Tenk om vi bare kunne begynne på nytt alle sammen. Og si at fra nu av avskaffer vi det onde, og så er vi bare kjærlige med hverandre. Der vi roser hverandre, dyrker vennskap og ler. Og der våre barn og barnebarn oppdager dette og sier at det skal vi jammen fortsette med til våre egne barn. Og at ondskapen aldri fikk fotfeste igjen, og alle kunne kjenne igjen symptomene og straks kvitte seg med det onde.

Og så kunne vi elske hverandre, være hverandres venner, slippe barna fri, besøke de syke og trøste den som var lei seg. Der vi kunne se glimtet i hverandres øyne, og hjerter fulle av kjærlighet og ha tid til hverandre. Tenk om alle vennskap bare varte hele livet og ingen døde som unge.

Tenk om alle var friske og ingen var ensomme, ingen var utstøtt og folk rangerte ikke hverandre etter status. Tenk om vi alle kunne begynne på nytt?