Av: Ulf Tore Johansen, Nordkalottfolkets visepresidentkandidat
NSR sier de er for utvikling. Men det hjelper lite hva man sier i en kronikk, når vedtakene i plenum forteller en helt annen historie. Sametingets planveileder er blitt et verktøy for å stoppe utvikling – ikke fremme den. For under NSRs ledelse er det ikke likeverd som styrer Sametingets arealpolitikk, men ensidighet.
Og som sametingspresident Silje Karine Muotka selv påpeker i Ságat 30. juli; Det er valgkamp. Da er det kanskje på sin plass at velgerne tar et blikk i bakspeilet, og ser hvilken politikk NSR faktisk har ført frem til nå i Sametinget.
For den politikken vi ser i praksis, er ikke en politikk for utvikling – men for vern, stillstand og reindriftsensretting.
Et dokument med vidtrekkende konsekvenser
Sametingets planveileder er ikke hvilket som helst dokument. Det er det viktigste styringsverktøyet Sametinget har for å påvirke utvikling i kommuner, regioner og statlige tiltak i områder med samisk tilstedeværelse. Det legger også grunnlaget for Sametingets bruk av innsigelser.
Nettopp derfor er det alvorlig når dette dokumentet, som skulle bidra til å sikre og videreutvikle samisk kultur, samfunnsliv og næringsutøvelse, har et ensidig fokus på reindrift og svært lite annet.
Med støtte fra sin samarbeidspartner SP fikk NSR dagens planveileder vedtatt i Sametingets plenum 3. desember 2020.
Nordkalottfolket stemte imot – fordi vi mener den bryter med prinsippet om likeverdighet mellom samer, og blitt en reindriftsveileder.
Reindriftsveilederen
I planveilederen står det eksplisitt at tiltak som gir arbeidsplasser, styrker kommuneøkonomien eller bidrar til lokalsamfunnsutvikling, ikke skal regnes som positivt for samisk kultur – dersom det samtidig berører tradisjonell samisk utmarksbruk.
Dette er et ganske oppsiktsvekkende politisk utsagn, både i innhold og virkning.
For hva betyr det, i praksis?
Jo, det betyr at samiske lokalsamfunn som ønsker utvikling innenfor fiskeri, småindustri, boligbygging eller tjenestetilbud – alle sammen forhold som er avgjørende for å opprettholde også samisk bosetting – ikke tilkjennes kulturell verdi, dersom reindrifta mener at tiltaket er til hinder for deres bruk av arealet.
Sagt rett ut: Samiske arbeidsplasser er ikke et gode – hvis de er i konflikt med reindriftas interesser.
Og dette, kjære velger, er altså det NSR og SP på Sametinget ønsker.
Fraværet av likeverdighet
I kronikk «Et sameting til ulempe for de fastboende» påpekte jeg nettopp denne ensidige politikken, da Sametinget kom med 11 innsigelser til Porsangers arealplan – 10 av dem begrunnet i reindriftsinteresser.
Med en slik praksis må man spørre: Har ikke bofaste samer, samer uten samisk språk, samer som bor langs kysten like mye rett til å utvikle sin samiske kultur og samfunnsliv som reindriftsnæringen har?
Det mest alvorlige med veilederen er kanskje ikke hva den sier – men hva den tier om. Den nevner knapt kystsamisk næringsliv, samisk språk i fleretniske områder, ungdommens behov for arbeid og tilhørighet, eller infrastrukturen som trengs for å hindre fraflytting.
Dette fraværet er ikke tilfeldig. Det speiler en politikk som løfter én næring og én kulturforståelse over alle andre, og som bruker innsigelsesretten til å stanse utvikling – også når lokalsamfunnet selv ønsker det.
Dette er ikke bærekraftig – verken politisk, økonomisk eller kulturelt.
Et Sameting for flere enn én næring
Vi mener Sametingets arealpolitikk må være inkluderende og gjenspeile hele det samiske mangfoldet. Vi vil føre en politikk som også vektlegger språk, ungdom, kyst- og utmarksnæringer inkludert reindrift, bofaste samfunn, og den fleretniske virkeligheten vi faktisk lever i – hver dag.
Konsultasjonsordningen må inkludere flere samiske interesser og Sametinget må ta et helhetlig ansvar for hele sitt folk og ikke bare ei næring.
Vi tror på sameksistens – og på at vern og utvikling kan gå hånd i hånd. Men det krever et Sameting som bygger på likeverd og som tar alle samer på alvor.
