Av: Sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR)

Visste du at FNs naturpanel slår fast at de best bevarte naturområdene i verden er de som er forvaltet av urfolk? Planter, dyr og unike naturområder forsvinner i et skremmende omfang. Årsakene er mange og menneskeskapte.

Mange ble sjokkerte da TV-serien Oppsynsmannen ble vist. NRK har kartlagt at 44000 arealinngrep i løpet av fem år skjedde som følge av industri, infrastruktur, boligbygging og ikke minst hyttebygging. Dette skjer mens vi vet at i Norge er 2752 arter av dyr, planter, sopp og insekter oppført som truet på rødlista.

Forventningene var derfor store da regjeringen på fredag la frem sin handlingsplan for naturmangfold med det lovende navnet «Bærekraftig bruk og bevaring av natur». Håpet om at regjeringen tar naturkrisen på alvor, forsvant fort i den kalde vinden. Det er særlig sjokkerende at de overordnede prinsippene i denne planen faktisk handler om å tilrettelegge for mer arealinngrep og kraftutbygging. 

Selv om FNs naturpanel og naturavtalen fra 2022 anerkjenner og peker på urfolks bidrag til bevaring av naturens mangfold og urfolks rettigheter så er dette ikke prioritert av regjeringen. Hvordan skal egentlig denne handlingsplanen sikre at vi greier å ta vare på naturen slik at den kan ta vare på oss og kommende generasjoner?

Sametinget har prioritert oppfølging av Naturavtalen og har fremmet en rekke forslag til hvilke nasjonale endringer vi kan gjøre for å bruke mer av det samiske folks kunnskaper og erfaringer i bevaring og forvaltning av naturmangfold. Kort sagt, tradisjonell samisk bruk er det beste vernet.

Regjeringen går glipp av mulige løsninger som allerede ligger i Naturavtalen og som kan fremmes som egne tiltak i nasjonal kontekst. Sametinget har blant annet foreslått å innføre nye verktøy i miljøforvaltningen gjennom revidert lovverk, og utvikle nye modeller for bevaringsområder. Det finnes nemlig allerede internasjonale erfaringer med urfolksinitierte bevaringsområder og IUCNs kategori VI ressursforvaltningsområder.

Regjeringen henger ikke med på internasjonal utvikling på feltet. Heller ikke når de ikke legger til rette for å styrke synlighet, bruk og implementering av samisk urfolkskunnskap i naturforvaltningens praksis. 

Naturmangfoldet forsvinner i rasende tempo, og klimaendringene forsterker mange av prosessene. Norge har et ansvar å gjøre noe for å begrense tapet både på land, i vann og i havet, og har i sammenligning med en rekke andre land i verden ressurser til å prioritere dette arbeidet.

Derfor er det ikke annet enn flaut at Norge skal ta med denne handlingsplanen som svar på naturkrisa og Norges oppfølging av Naturavtalen til det neste partsmøtet for konvensjonen for biologisk mangfold i Colombia i slutten av oktober.

Sametingsrådet kan ikke delta i statens delegasjon til partsmøtet på grunn av at regjeringen ikke vil anerkjenne vår kunnskap og ikke inkluderer våre forslag i styringsdokumentene de legger opp til. Vi kommer til å delta i partsmøtet som uavhengig urfolksparlament, og vi krever at oppfølgingen må styrke urfolks rettigheter til fortsatt bærekraftig bruk av naturmangfoldet. Vi vil bruke vår egen stemme i beslutningene om bevaring og bruk av naturmangfold.

Vi kan ikke godta at regjeringen flotter seg med fine ord og lite handling. Sametingsrådet så på implementering av Naturavtalen som en viktig mulighet for å finne felles mål og interesser med regjeringen for å ivareta våre dyrearter, planter og økosystemer.

Stortingsmeldingen gjenspeiler ikke Sametingets beskrivelse av utfordringer i dagens forvaltning av naturen. Ikke bare er vi svært skuffet over manglende inkludering av våre løsningsforslag og innspill, men vi ser det som svært alvorlig at det i prinsippene for bærekraftig arealforvaltning legges opp til ytterligere arealpress. 

Den nye klima- og miljøministeren virker altså å satse mer på utbygging av kraftproduksjon og hvordan naturen skal og kan nedbygges fremfor å legge frem en handlingsplan for å faktisk kunne bevare mer natur og bruke den på en mer bærekraftig måte.

«Bærekraftig bruk og bevaring av natur» kan ikke forbli i gåseøyne og være en forspilt mulighet. Det har vi ikke råd til.