Nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk språk har vern etter del III i Minoritetsspråkpakten. Alle språk som er omfattet av minoritetsspråkpakten har rettigheter etter del II i pakten. Bestemmelsene i del III er mer omfattende og har mer detaljerte regler for blant annet utdanning, rettsvesen, offentlig forvaltning, media og kultur.
Ifølge UNESCO er nordsamisk regnet som et truet språk, mens lulesamisk og sørsamisk er regnet som alvorlig truede språk. UNESCO regner pitesamisk, umesamisk og østsamisk/skoltesamisk som språk som ikke lenger er aktive i Norge, men i de områdene der de språkene tradisjonelt har vært brukt, pågår det arbeid for å revitalisere språkene. Utviklingen for nordsamisk språk har vært positiv de siste tiårene. Samiskspråklige rettigheter er fastsatt i samelovens språkregler og rett til opplæring i og på samisk er fastsatt i opplæringsloven. Samiske medier, litteratur og kulturtiltak har bidratt til at nordsamisk språk har fått en sterkere posisjon. Lulesamisk og sørsamisk språk er minoritetsspråk også i samisk sammenheng, og har ikke hatt samme utvikling som nordsamisk. Årsaken er både at lulesamisk og sørsamisk har betydelig færre språkbrukere. Språkene er mindre brukt i litteratur, film, musikk, i media og i det offentlige rom generelt. Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har samiske elever i grunnskolen rett til opplæring i samisk og til å få øvrig undervisning på samisk. Alle samiske elever på grunn- og videregående skole har rett til opplæring i samisk, uansett hvor i landet de bor. Det er også mulig å ta høyere utdanning i og på samisk ved Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet. Nord universitet har studietilbud i lulesamisk og sørsamisk.
Fakta om samiske språk. Foto: Susanne Hætta.
Fakta om samiske språk
De samiske språkene som er mest i bruk i Norge i dag er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Disse språkene er anerkjent som minoritetsspråk i Norge, og har beskyttelse gjennom Europarådets minoritetsspråkpakt.
