Av: Ruth Marie Donovan, Elin Eidsvik, Kurt Fossvik, Kristin Green Johnsen og Lars Filip Paulsen, arbeidsgruppe for sannhet og forsoning i Hábmera suohkan – Hamarøy kommune

Verden står for tiden på hodet. Det snakkes høyt og mye om polarisering og en til tider unyansert mediedekning. Og er vi noe bedre? Vi som jobber i kommunen, erfarer et mediebilde preget av en noe ensidig fremstilling av vårt samfunn som verken er formålstjenlig eller rettferdiggjørende. Derfor ønsker vi med denne kronikken å bidra til å nyansere bildet.

Sannhets- og forsoningskommisjonen i Norge ble oppnevnt av Stortinget i juni 2018 og avleverte sin rapport til Stortingets presidentskap 1. juni 2023. Rapporten inneholder det historiske kartleggingsarbeidet, ettervirkningene av fornorskningspolitikken, og tiltak for videre forsoning. Vi i arbeidsgruppen for sannhet og forsoning i Hábmera suohkan – Hamarøy kommune har fått vårt oppdrag av våre folkevalgte. Oppdraget er å foreslå oppfølging av funnene fra sannhets- og forsoningskommisjonen sitt arbeid i Hamarøy. Og for vår kommune er dette arbeidet spesielt viktig, både fordi funnene i rapporten så tydelig refererer til vår kommune, og fordi vi har forvaltningsansvar for det samiske språk og den samiske kulturarv. Et ansvar vi tar på alvor. Rapporten setter både rammen og premissene for vårt forsoningsarbeid. Sannhets- og forsoningskommisjonen – sluttrapport.

«Å forstå alt er å tilgi alt» er et ordtak som har vært uttalt gjennom tidene. Dette viser til at vi mennesker gjennom forståelse kan føle dypere, og kan inspirere hverandre til godhet. Og nettopp det bør være et uttalt mål i kommunal forvaltning. Kommunen er hvor vi fødes, vokser opp, lever våre liv og møter vår alderdom. Kommunen er der gjennom alle livsfaser fra vugge til grav. Derfor er kommunen også viktig i arbeidet med å skape og bygge identitet og tilhørighet, samt forvalte vår felles historie, kulturarv og det som gjør at nettopp vi er vi. Et lokalsamfunn er både geografi, demografi og det vi i fellesskap definerer som vår kultur. For hva er oss? Hva kjennetegner oss som hamarøyværinger? Er det noen som vet? Er det noe vi føler? Og hvordan oppleves denne identiteten for mangfoldet i vår kommune?

Selv om kommunesammenslåingen var planlagt, og selv om vi var definert som språkforvaltningskommune, tror vi likevel at dette med kultur, språk og den unike historien fort kan bli glemt. Nye kommunegrenser tar ikke alltid høyde for at vi i pennestrøkene fort visker ut fortellinger, sannheter og dermed mister taket i den viktige forståelsen. Og derfor har vi i Hábmer – Hamarøy valgt å ta et skritt tilbake. For å gi rom for erkjennelse og for å kunne forstå vår nye kommune på en respektfull og bedre måte. Et pennestrøk fjerner ikke sår, dekker ikke over sannheter, eller ignorerer historiske overgrep og tap. En felles historie er både det gode, det vonde, det vanskelige og det vakre vi har med oss gjennom levde liv over generasjoner. Vår kommune er en tospråklig kommune, samisk og norsk. Likeverdige kulturer. Likeverdige språk. Og en likeverdig kulturarv. Men også i et mangfold av mange andre kulturer.

Hva betyr så dette for oss i vår kommune? Og hvordan jobber vi for å komme i mål med vårt forsoningsarbeid for felles identitet? Og hvilke steg må vi i fellesskap ta på veien for en rikere og mer bærekraftig samfunnsutvikling og fremtid? For det første handler det om å gå fra å høre til å gjøre. Og det har skjedd mye bare de siste fem årene siden kommunesammenslåingen. Vi har på plass en egen samisk rådgiver som sitter i strategisk ledergruppe. Målet er å sikre at det samiske perspektivet får en sterkere og tydeligere innflytelse i beslutningsprosessene. Vi har også en egen samisk helsekontakt for å styrke likeverdige helsetjenester i vår kommune. Rollen skal bidra til å bygge opp kompetansen blant ansatte i kommunen for å bedre kunne forstå den samiske pasienten. Kulturforståelse er viktig i møte med helse og helsekompetanse. For å styrke det samiske språket har vi ansatt egne samiske språkarbeidere i barnehagene og i grunnskolen i tillegg til grunnbemanningen.

Kulturprosjektet «Mij lip dappe- Vi e her» Vi e’ her / Mij lip dáppe 2024 – HAMARØY KOMMUNE synliggjør at kommunen er tokulturell kommune. Barn, ungdom og voksne hos oss har i tillegg bakgrunn fra rundt 25 land. 250 grunnskoleelever har gjennom prosjektet blitt bedre kjent, fått vist frem sitt kulturelle mangfold, fått uttrykke seg kunstnerisk, og laget en storslått forestilling som ble svært godt mottatt i november 2024. Hamarøy har også gjennom mange år jobbet iherdig med kommunens kulturskole. Der både skriving og duodje-fagene tilbys alle elever. Over 50 % av kommunens barn deltar i vår kulturskole, noe som er nær norgesrekord!

14 av våre ledere har tatt universitetskurs på Nord universitet som omhandler sannhet og forsoningskommisjonens arbeid for å gi økt kunnskap og forståelse. Forsoningsarbeid er et arbeid som krever både vilje og innsats. Vilje til å erkjenne. Vilje til å forstå. Vilje til å lytte. Og vilje til å se fremover. Og det er en ny vind over vårt vakre Hábmer – Hamarøy. En kommune i vekst og i utvikling. En kommune folk flytter til og hvor industrien blomstrer. Og det rører i oss når vi kjører gjennom vår langstrakte kommune. De fleste stedsnavn på samisk og på norsk. Det skaper tilhørighet når det samiske flagget og det norske flagget vaier side om side. Det skaper identitet og stolthet når vårt eget Árran – (samisk ressurssenter) bidrar til vitalisering av både det samiske språk og kultur. Og det skaper håp når de fleste av oss føler på kraften av mangfoldets samlede ressurser. Håpet om at det arbeidet vi er i gang med bidrar til ytterligere vekst og utvikling og til økt inkludering og samhold. For alle. Og i vårt videre arbeid med forsoning vil vi invitere våre innbyggere til å dele sine sannheter, virkeligheter og fortellinger. Bare på den måten kan rommet for sannhet, forståelse og godhet utvides, og først da kan vi forsones.