Av: Elke Kriehn, Tillitsvalgt NLL ved Nuortta-Sálto js./Nord-Salten vgs

Debatt om ny skolestruktur i Hamarøy: Alternativ B bør forkastes

Gjenspeiler Hamarøy kommune sin skolepolitikk de lovpålagte forpliktelsene som kommer med statusen som lulesamisk språkforvaltningskommune? Av det siste høringsdokumentet om ny skolestruktur (på høring i uke 18-22) kan man få et inntrykk av at samisk språkforvaltning ikke står veldig sentralt.

Oppvekstplanen 2025-2033

Riktig nok anerkjenner Hamarøy kommune i sin oppvekstplan 2025-2033 at «Hábmera suohkan / Hamarøy kommune er en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Det innebærer en ekstra forpliktelse til å ivareta og tydeliggjøre hvordan samiske barns rettigheter og interesser ivaretas.» Her loves bl.a. at man vil

• styrke samisk språk, identitet og kultur i hele kommunen
• sikre kontinuitet i arbeidet med sannhet og forsoning
• sikre fagkompetanse gjennom å rekruttere og beholde ressurser med samiskspråklig kompetanse.

Men hvordan vil man gjøre det? Det virker som om deler av kommuneadministrasjonen bør bli mer bevisst på den rollen de har påtatt seg. Hvordan ellers kan alt som måtte gjelde samisk språk i skolene i Hamarøy reduseres til «elever med samisk» i det nyeste høringsdokumentet om ny skolestruktur? Lulesamisk er ikke bare ett skolefag, men en rettighet som elevene har å få undervisning i og på. Det krever en våken politikk og en bevisst ansvarstaking. Man bør se forskjellen mellom samiske elever og elever med samisk.

Internasjonale forpliktelser

Etter den europeiske minoritetsspråkpakten (del II) skal norsk forvaltning ha «respekt for det geografiske område for hvert regions- eller minoritets-språk for å sikre at eksisterende eller nye administrative inndelinger ikke utgjør et hinder for fremmingen av det berørte regions- eller minoritets-språk.» Skolekretser er en administrativ inndeling. Siden 2021 faller lulesamisk språk også under del III av den samme pakten. Det betyr at myndighetene har konkrete og omfattende juridiske forpliktelser til å fremme språket innenfor utdanning. Offentlige myndigheter må altså ta særlig hensyn til undervisning i og på lulesamisk når det gjelder endringer i skolekretser og skolestruktur. Man kan forvente at en lulesamisk språkforvaltningskommune utreder hvordan endringer i skolestrukturen påvirker den samiske språksituasjonen før avgjørelser tas.

 Et skadelig alternativ B

Hamarøy kommune har isteden satt to skolemodeller ut på høring, tilsynelatende uten kunnskapsinnhenting og uten hensyn til de nevnte målene i egen oppvekstplan. En av to mulige fremtidige skolemodeller, alternativ B, består i å samle alle elever på 8. – 10. trinn i et nybygg med enda ukjent ståsted. Her vurderes det altså for ramme alvor å

• ta samiskspråklige elever ut av et samiskspråklig miljø på Drag skole som stadig bygges sterkere
• endre på en skolestruktur som påvirker samiskundervisning og dermed elevens språkkompetanse,
• svekke det felles lulesamiske språkmiljøet som skolen utgjør sammen med barnehagen bl.a. gjennom et felles språkstyrkingsprosjekt,
• splitte opp den prekært knappe lulesamiske fagkompetansen blant lærerne,
• dermed svekke samarbeidsmuligheter om lulesamiske lærebøker,
• undergrave en utdanningsstruktur som legger opp til høyere utdanning innenfor samisk med sterk språkfaglig bakgrunn.

Utvikling forutsetter samarbeid

Ikke minst gjør forslaget også de oppdragene vanskelig som Nordland fylkesting har gitt Nord-Salten vgs. som ressursskole, nemlig bl.a. å sørge for flere samisklærerstudenter. Disse bør være trygge språkbrukere allerede når de går ut av grunnskolen. Hvis den videregående skolen skal kunne gjøre jobben med å forberede elevene på studier, må hele løpet fra barnehagen til 10. klasse fungere slik at det kan bygges oppå dette arbeidet. Hamarøy kommune bør se lengre enn sin egen nesetipp når de utreder saker med flere hensyn enn økonomiske.

Samtlige høringssvar som per 20.06.26 er registrert i kommunens postliste, inneholder gode argumenter mot det såkalte alternativ B: å samle 8. – 10. klassinger i et eget bygg. Politikerne bør forkaste dette forslaget som hverken er i tråd med kommunens forpliktelser eller med egen oppvekstplan. Institusjonene og beslutningstakerne i kommunen og fylkeskommunen bør jobbe tett sammen på tvers av opplæringstrinnene for å sikre den språkutviklingen som vi alle har påtatt oss ansvar for.