Av: Trine Remman, gruppeleder Narvik Høyre og Lars Erik Lillefloth, kommunestyremedlem og stortingskandidat Høyre

Noen ønsker å forlate Narvik. Det synes som om de mener kommunen er for stor og at de ikke selv har en plass i denne. Det er synd. Vi trenger alle innbyggere og vi mener svaret på utfordringene er det motsatte av å bli mindre. Kommunen bør bli større.

Vi tror ikke vi hadde sikret bedre demokratisk grunnlag for innbyggerne våre ved å bli en mindre kommune. Som kommunepolitikere i Narvik har vi for eksempel større påvirkningsmuligheter på barnevernområdet enn en politikerkollega i en av nabokommunene, fordi nabokommunen kjøper tjenesten av oss – en tjeneste som vi i Narvik har demokratisk styring over. Nabokommunen kjøper tjenesten, fordi de ikke har nok fagkompetanse til å gjøre jobben selv. Men, ved kjøpet har de også mistet noe av den demokratiske styringen.

Vi mener lokaldemokratiet blir godt ivaretatt etter sammenslåingen. Vi mener også at det er nærhet til tjenestene, der det er behov. Og selv om vi jobber for en bedre infrastruktur, blir den stadig bedre. Narvik som kommune utgjør bare én, maksimalt to bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det betyr at man kan bo ett sted i regionen - og jobbe et annet sted. Til og med ut av kommunen. Mange gjør det også i dag og det gjelder også for flere av tjenestene. Du kan bo ett sted og motta tjenesten et annet. 

Det kan for en del av tjenestene være et godt mål å sikre nærhet til disse, men i en relativt ny kommune mener vi også at man ikke bør være redd for å diskutere hva nærhet til tjenester faktisk skal innebære - Hva er tilstrekkelig og forsvarlig i vårt lokalsamfunn i dag? For det som var tilstrekkelig og forsvarlig for ti år siden, har kanskje et endret meningsinnhold i dag.

I år er Narvik kommune fem år. Det har vært fem utfordrende år, men vi er overbeviste om at de ville vært enda mer utfordrende om vi ikke hadde vært en sammenslått kommune.

Hvorfor det, spør du kanskje? Vel, det er liten tvil om at det finnes mange gode eksempler på at både gamle Tysfjord, gamle Ballangen og gamle Narvik har hatt positive effekter av å bli del av en større kommune. Sammenslåingen har blant annet bidratt til forenkling, fornying, innovasjon, effektivisering og modernisering. På alle kommunalområder. Det har også bidratt til større rettssikkerhet og pasientsikkerhet for den enkelte innbygger; forhold som ikke alltid er så enkle å måle, eller er så synlige. I den usikre tiden vi nå lever i, kan det også være greit å nevne at sikkerhets- og beredskapsarbeidet åpenbart ville ha lidt av å skulle bli håndtert av tre umoderne, mindre kommuner i det som er en viktig sikkerhetspolitisk region for Norge.

Flere av disse forholdene har vi ved selvsyn sett, enten som kommunepolitikere eller slik det er for en av oss; som tidligere ansatt i den sammenslåtte kommunen. Og læringen gikk begge veier; gode grep fra for eksempel gamle Tysfjord har blitt utgangspunkt for hvordan ting gjøres i Nye Narvik, og omvendt.

Derfor er ikke svaret på utfordringene at vi i Narvik bør gjøre kommunen mindre ved å dele opp i flere, mindre kommuner. På nytt. Svaret er at vi bør bli større og færre kommuner – og fortsette på det som i hvert fall tross alt har vært en ganske god fortelling om en ny sammenslått kommune innerst i Ofoten. En kommune for fremtiden.