Evalueringen viser at avtalene har skapt økt oppmerksomhet rundt samisk språk, kultur og samfunnsliv, men også at de kan bli tydeligere, mer forpliktende og lettere å følge opp i praksis. Nå skal evalueringen behandles av Sametingets plenum for å stake ut en enda bedre kurs fremover, heter det i en pressemelding fra Sametinget.

– Samarbeidsavtalene har gitt resultater som merkes i hverdagen. Vi ser at mange kommuner virkelig ønsker å bidra til bedre tjenester for samer, men at dagens avtaler kan være for løse i formen. Nå må vi spisse dem slik at de får enda mer gjennomslagskraft, sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

Samarbeidsavtalene er et viktig verktøy for å sikre at samer får de tjenestene og rettighetene de har krav på. Evalueringen, som er gjennomført av Visjona, viser at avtalene har styrket samiske saker i mange kommuner. Samtidig kommer det frem at oppfølgingen er ujevn, og at det ofte er uklart hvem som har ansvaret for hva.

Peker på to mulige modeller

Som en del av oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport jobber Sametinget med å kartlegge og styrke den regionale forankringen av samiske språk og kultur. Dette betyr tydeligere ansvar, tettere oppfølging og en systematisk tilnærming til samisk språk og kultur i offentlige tjenester. Vi inviterer derfor alle våre samarbeidsparter til å bli med i dette arbeidet.

– Målet er at alle samer skal ha tilgang til samiske tilbud i rimelig nærhet, og vi har reparasjonsarbeidet som sentralt fokus i arbeidet med samarbeidsavtalene. Vi må sikre at samarbeidet blir mer systematisk og forankret i praksis, sier Muotka.

Evalueringen peker på to mulige modeller for fremtidige avtaler. Den ene følger dagens system, der avtalene er knyttet til konkrete tjenesteområder. Den andre modellen er mer helhetlig og bygger på bredere satsingsområder på tvers av sektorer.

– Det viktigste er at avtalene faktisk fungerer for folk. Sametinget vil bruke denne evalueringen til å sikre at samarbeidet med kommunene blir mer målrettet, tydelig og treffsikkert. Vi ønsker å finne de beste løsningene sammen med kommuner og fylker som har samarbeidsavtale med oss eller ønsker å få det, avslutter Muotka.

Beaiveálgu-erklæringen, den politiske styringsplattformen for perioden, har som prioritet å styrke samarbeidsavtalene med kommuner, fylker og andre instanser med ansvar for tjenester til den samiske befolkning. Samarbeidsavtalene følges jevnlig opp og legges frem for Sametingets plenum årlig.