Av: Aina Borch, påtroppende partisekretær i Nordkalottfolket
Regjeringens ekstrabevilgning på 50 millioner kroner til Sametinget bør brukes der fornorskingen rammet hardest. Samisk språk og kultur risikerer å tape i møte med stramme kommunebudsjett. Et eksempel er Sør-Varanger kommune, hvor forslaget om å bevilge 200.000 kroner til samisk språksenter ble stemt ned. Historien er dessverre ikke unik og bekreftes i rapporten «Merkostnader til ivaretagelse av tospråklighet i forvaltningsområdet for samisk språk» fra Senter for Økonomisk Forskning. Dette er uholdbart. Samisk språk og kultur kan ikke overlates til kommuner og fylkeskommuner alene. Staten må på banen. Ekstrabevilgningen på 50 millioner kroner fra regjeringens budsjettforlik med SV er en god start. Nordkalottfolket har påpekt at lulesamisk taper terreng på grunn av manglende statlig finansiering. Å etablere en lulesamisk profilskole i Hamarøy er viktig. Samiske språks bærekraft ligger hos barna og de fremtidige generasjonene. Derfor må opplæringa skje der barn og unge bor og lever livene sine. Vi trenger også sterke fagmiljøer og synlige institusjoner der de fornorskede samene bor, langs kysten i nord, som tar ansvar for dette arbeidet. Vi er ikke i mål før språket har fått en ny sjanse. Selv vokste jeg opp i Havøysund. Samer og kvener var noen andre; vi visste ikke at det også gjaldt oss selv. I dag er språk og kultur i praksis borte. Historien er dessverre ikke unik langs kysten. Sametinget har nå en mulighet til å ta lederskap i forsoningen for samene som mistet det meste. Vi kan snu dette om vi virkelig vil.Påtroppende partisekretær Nordkalottfolket, Aina Borck. Foto: Tanja Nordbye
Tid for forsoning med de fornorskede samene
Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.