Av: Samuel Gælok, pensjonist Drag

Jeg er heldig som bor, og er fra Tysfjordens innerste fjordarm Hellmofjorden.

Fjorden er tilsynelatende en attraktiv fjord, særlig for vernemyndighetene. Nå sist ved Miljøverndepartementets framlegg om marint vern. Var på et startmøte for høring på Árran 12.09. Miljøverndepartementets forlengende instans Miljøvernavdelingen fra Statsforvalteren i Nordland holdt møtet.

Det er ikke første gang man møter statsmaktene med overgripende tiltak. Jeg har opplevd diskusjoner i forbindelse med Nordlandsutvalgets arbeid på 1970-tallet i forbindelse med eiendomsforholdene til de umatrikulerte fjellområdene i Nordland. Senere etterfulgt av Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms på 1990-tallet.

Et arbeid som for Nordbuktas del førte til halv seier rent geografisk. Vi vant ikke fram med vår prinsipielle påstand, og måtte godta en tilfeldig, dårlig begrunnet grensetrekning føles som halv seier, men et evig tap. For de lokalkjente, omfattet det prinsipielle påstand også området Årojriepvágge.

Vi har også opplevd forslag på å få til en Nasjonalpark, en gjennomgripende fredning av naturområder i Tysfjord-området. Det tar aldri slutt denne fredningsiveren. 

Som same og etterkommer av flyktningelosene under andre verdenskrig, har jeg også vært engasjert. Under filmingen av «Flukten over Kjølen på slutten av 1970-tallet, en «motfilm» til den svenske SVT:s «Flykten över kölen». Filmteamet, ledet av Leif Erik Mikaelsen, bodde store deler av tiden hos oss i Nordbukt under innspillingen. 

Jeg var aktiv i diskusjonene, og fungerte også som skysskar. Det var også en krig om «sannheten». Motivet mitt den gang var at staten skulle «gjøre til skamme» alle de grove påstandene om at flyktningelosene ble betraktet som landsforrædere, og anmeldt i 1945.

Saken ble først henlagt av Narvik politikammer i 1948. Henleggelsen ble ikke behørig behandlet heller, derfor hang mistanken mot losene blant folk og myndighetspersoner.  Og nettopp denne «samiske» kampen mot myndighetsutøvelse har jeg nærmest arvet. 

Jeg har en arv som er dyrebar, og det er synet på naturen, og bevissthet om naturens luner. Derfor har jeg med lyst og iver studert relevante tilgjengelige empiri for å få kunnskap om Tysfjordens natur både til fjords og til lands.

På midten av 1980-tallet ble jeg kjent med noen som arbeidet ved Universitet i Tromsø, Fiskerihøgskolen. Siden jeg var fra fjorden, ble vedkommende interessert i oppfatningene mine om forholdene i sjøen. Fiske og fisketradisjoner, års sykluser o.l.

Kontakten førte til at jeg fikk masse tips om empiri fra tidligere forskning, og noe senere om forskningsplanene som var på trappene. På den tiden var det siste Hellmo-prosjektet på gang. Folk ville ha arbeidsplasser. Til slutt ble opprett av laks en aktuell mulighet. Jeg nærmest alarmerte vedkommende ved UIT, Fiskerihøgskolen om ideen. 

Et risikabelt prosjekt tenkte jeg. Det løste seg ved at UiT fikk EU-midler til forskning om havområdene ved Lofoten, en del av Ofotfjorden og dermed også Tysfjorden. Havforskningsfartøy fra UiT var flere ganger på tokt helt inn Hellmofjorden flere ganger over to år. De gjorde grundig forskning på strømforholdene, biomasse, temperaturforholdene ved ulike årstider og mye annet viktig.

Hovedkonklusjonen ble at Tysfjorden egnet seg for oppdrett. De naturlige forholdene var positive. 
Det finnes en del forskningsrapporter for interesserte på nett. Jeg anbefaler enhver til å sette seg inn hva fjorden inneholder under vannflaten. Havets enorme rike biomasse er fasinerende.

Når myndighetene nå vil frede områder i fjorden, er jeg i utgangspunktet positiv med klare forbehold. Jeg fikk inntrykk av presentasjonen på Árran, at de vil for det meste konsentrere seg om det som finnes av sjeldne koraller, tang, sjøpølser og andre vekster. Greit nok det.

Vi fikk også høre om høringen fra møtet i Kjøpsvik kvelden før. Det ble fortalt at der hadde det møtt opp like mange folk, men at de var mest opptatt av å frede sjøområdene mot oppdrettsvirksomhet.

I utgangspunktet er jeg skeptisk til vern av alle slag. For historien viser oss at verner man en art, eller et dyr i naturen, så går det utover noen andre arter eller dyr. Derfor må man tenke gjennom hva som er til beste for naturen, og ikke hva du mener av politiske årsaker, for disse er tidsbefengte. 

Tanker og ideer som har aktualitet i seg i dag, er og forblir med tiden en forgangen idé som kanskje ikke burde ha blitt aktualisert. Etter hvert har jeg jo skjønt hvorfor samer, og andre reale miljøforkjempere, blir ofte benevnt som plagsomme for myndighetsutøvelse. 

Ja-, jeg vil være plagsom mot ideologiske målsettinger og planer, som ser bare på en side av naturen.