Av arkeolog Trine Johnson, Nordland fylkeskommune.
Uerstattelige og unike bilder fra ei fjern fortid ligger utsatt til i norsk natur. Ubeskyttet for mange nysgjerrige turgåere nå i ferietida, som vil poste noe spesielt på Instagram eller Facebook. Det er bra at mange fatter interesse for kulturhistorien vår. Samtidig risikerer vi at uerstattelige kulturminner blir skadet eller ødelagt for all fremtid.
Med sosiale medier har bergkunsten og hulemaleriene våre blitt langt mer tilgjengelig, også de steder hvor besøk frarådes. Flere besøkende vil dele flotte bilder av unike steder. Disse kunstverkene er imidlertid ikke beskyttet av museumsmontre, jerngitter eller andre stengsler, fordi vi vil at folk flest skal ha tilgang til å undre seg over de vakre og mystiske bildene skapt for tusenvis av år siden. På de tilrettelagte forekomstene ønsker vi færrest mulig fysiske installasjoner slik at de de kan oppleves i et tilnærmet autentisk landskap.
I Nordland er vi stolte over å ha alle bergkunsttyper på kartet vårt, fra den eldgamle slipte bergkunsten, som kan være så gammel som 9 000 år, til hulemalerier som er laget for rundt 3 000 år siden. Vi har også de tradisjonelle helleristningene utført av både jegere og jordbrukere. Den slipte bergkunsten, som Nordland er alene om i verden, viser land- og sjøpattedyr gjenkjennelig i tilnærmet naturlig størrelse, mens hulemaleriene i hovedsak fremstiller mennesker skjematisk.
Dessverre er ferietida høysesong for skader, både rent hærverk og utilsiktet skade, fordi besøkende enten ikke leser informasjonstavlene eller gjør dårlige vurderinger. Nesten hvert eneste år opplever vi at bergkunst eller deres nærmeste omgivelser skades og i noen tilfeller ødelegges. De aller fleste skadene er uopprettelige.
Den største trusselen mot denne unike kunsten står nettopp vi mennesker for. Bergkunsten ligger åpent og utsatt til for uoverveide handlinger. Selv småstein under skosålene kan medføre risiko for skade på berget. Derfor skal man aldri gå på bergflater med figurer. I dag bør det også være en generell forståelse for at man ikke setter spor etter seg i naturen, verken med å legge igjen søppel eller «tagge» steiner og berg. Dette er spesielt viktig i nærheten av bergkunst.
Rådet er derfor: Beveg deg som om alt kan medføre risiko for skade, og tenk over hver eneste handling du utfører. Går du inn i huler må du være ekstra forsiktig. Det kan være eldgamle spor på huleveggene som ikke en gang tåler berøring. Husk at selv om hulemalerier enda ikke er registrerte, er de likevel beskyttet av kulturminneloven. Bruk aldri levende lys eller fakler slike steder, det kan både gi sotskader og forurense vitenskapelig kildemateriale.
Et bredt og representativt utvalg av bergkunsten i Nordland er skiltet og tilrettelagt for publikum. På disse stedene er det infotavler som gir tolkninger av linjene på berget. På tavlene gis det også informasjon om lovverket som beskytter disse kulturminnene og om hvordan man skal ferdes der. Kun en av hulemaleriforekomstene, Kollhellaren i Lofotodden nasjonalpark, er tilrettelagt og åpen for publikum, da i følge med autorisert guide.