Fra venstre: Karl-Hans Rønning, gruppeleder for Senterpartiet på fylkestinget, Felicia Skreslett-Smalsundmo, politisk nestleder i Nordland Senterungdom, og Svein Nilsen, fylkestingsrepresentant for Senterpartiet. Foto: Thor-Wiggo Skille / privat.
Kronikk:

Vi trenger et sterkere mattilsyn –⁠ ikke flere organer


Av Karl-Hans Rønning, gruppeleder for Senterpartiet på fylkestinget, Svein Nilsen, fylkestingsrepresentant for Senterpartiet, Felicia Skreslett-Smalsundmo, politisk nestleder i Nordland Senterungdom.

Den siste tiden har det vært flere innlegg ute i diverse aviser som kritiserer mattilsynet som organ for å ivareta dyrevelferden. «Dyrevern har aldri hørt hjemme i et tilsyn med fokus på mat og forbruk» skriver Siri Martinsen i Avisa Nordland.

Vi mener mattilsynet fortsatt bør ha ansvaret for dyrevelferden, fordi man da har ett organ som kan veilede og rådgi under hele prosessen, fra veiledning om hvordan man ivaretar fødende og nyfødte dyr, og hele veien frem til slakting og behandling av kjøtt. Dyrevelferd og matsikkerhet går hand i hand, og friske og glade dyr er grunnleggende for å produsere trygg mat av god kvalitet.

For bøndene er det å ha ett organ uvurderlig, nettopp fordi det blir samme personen man kan kontakte uansett hva man lurer på. Dette gjør at det blir kort vei fra bonde til tilsyn, og terskelen for å spørre om råd holdes lavere enn hvis man må begynne å spekulere i hvem man skal kontakte «denne gangen».

Det er ikke til å stikke under en stol at mattilsynet har, og fremdeles står ovenfor problemer knyttet til bemanning og kapasitet. Det er flere ganger varslet om for lite kapasitet for å følge opp bekymringsmeldinger som kommer inn og foreta regelmessige tilsyn ute på gårdene. Svaret ligger likevel i å bygge opp mattilsynet, fremfor å rive det ned. I stortingsprogrammet slo Senterpartiet fast at vi ønsker å styrke mattilsynet, samt ha en dyrevelferd i verdenstoppen. Begge disse punktene ble med over til Hurdalsplattformen og er noe regjeringen kommer til å jobbe hardt for de neste tre årene.

Allerede i høst begynte regjeringen å ta tak i problemstillingen gjennom å øke budsjettet til mattilsynet med 20 millioner kroner, hvorav halvparten var øremerket arbeid med dyrevelferd. Den andre halvparten skal gå til modernisering og effektivisering av mattilsynets systemer, slik at man på sikt vil kunne frigjøre mer tid som man kan bruke til å føre tilsyn.

20 millioner rekker ikke til å ta tak i alle utfordringene hos mattilsynet, men det er en god begynnelse fra en regjering som enda ikke har lagt sitt første statsbudsjett. Omstilling skjer ikke over natten, men det vil alltid være raskere å bygge videre på et eksisterende tilbud enn å skulle bygge noe nytt ut fra ingenting. Denne tidsbesparelsen vil komme dyrene til gode.

Debatt
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.