Av: Dag A. Kvarstein, sokneprest i Steigen
Hva er det som får Bodø-Glimt til å yte over evne og slå noen av verdens beste fotballag? Hvordan kan en klubb fra en liten by nord for polarsirkelen slå storheter som Manchester City og Inter? Og hvordan kan energien til 8000 publikummere på Aspmyra bli en minst like sterk kraft som trykket fra 80 000 mennesker på Inters hjemmebane San Siro? Det er egentlig ganske mystisk, men det handler om synergi – en kraft som er mye større enn summen av antall spillere og folk på tribunen. Det handler om et overskudd som springer ut fra felleskapet. X-faktoren som det er vanskelig å forklare, men som vi kan erfare. Det som oppstår når vi i fellesskap blir begeistra og inspirert. La oss stoppe litt ved de to ordene: «Be-geistra» (av «geist» som på tysk betyr ånd) og «in-spirert» (som kommer av «spirit»). Det handler altså om «å få ånden over seg» eller i seg. Vårt daglige språk avslører med andre ord at vi egentlig ikke er fremmede for den åndelige dimensjonen. Inspirasjonen og begeistringen springer ofte ut av fellesskapet. Av samhørigheten. Det handler om det vi av og til kaller lagånd. Ja, jeg er frista til å sammenlikne det med Den hellige ånd. For i Bibelen er denne guddommelige kraften noe som ofte er forbundet med fellesskapet. Sagt med apostelen Paulus sine ord: «Den Hellige ånds samfunn». Pinse som vi la bak oss for ikke lenge siden, er en høytid som mange har et diffust forhold til. Og det er ikke så rart. For det handler om noe vi ikke kan se, eller ta å føle på, noe som er vanskelig å sette ord, men som likevel er viktig i livet: En energi, en X-faktor. En hellig ånd. Om vi tenker oss om, er det mange ting som er slik:Kjærligheten for eksempel, en følelse og et nærvær vi aner, men som er vanskelig å definere. Eller gleden og håpet. Samtidig er det slik at kjærligheten og gleden blir til en erfaring når vi deler den. Og vi kan legge til: Delt tro, styrker troen. Slik henger både kjærligheten, gleden og troen sammen med fellesskap. At Bibelen beskriver Guds hellige ånd som fellesskapets ånd, tror jeg betyr at Gud er nærværende i inkluderende og mangfoldige fellesskap. I fellesskap der vi er frie til å være oss sjøl, og der vi løfter hverandre opp. Ja, når vi kommer sammen og deler tro, håp og kjærlighet.
