Det sier psykologspesialistene Josef Dahlgren og Elisabeth Gerhardsen i SANKS til NordSalten Avis.
Forrige uke omtalte NordSalten Avis sjøsamen Camilla Tranås Kristiansens opplevelser av å bli seksuelt trakassert som same, hvor det spesifikt ble belyst en hendelse fra sosiale medier hvor Camilla fikk en ekkel kommentar på et bilde av seg selv i kofte. Vi tok kontakt med SANKS for å få vite mer om hva som kan ligge til grunn for slik adferd, hva konsekvensene for kvinnelige samer kan være, og forklaringer rundt menn og kvinners devaliderende holdninger rettet mot ofrer.
Plagget sier noe om din identitet
På spørsmål om hvilke skadevirkninger det kan få for urfolks-kvinner som gjentatt blir trakassert på denne måten, forklarer SANKS at slike kommentarer er verre når det blir rettet mot klær som bærer en ekstra betydning. – Plagget forteller også noe om din identitet og om ditt folks identitet. Kommentarer som rettes mot deg som går i kofte blir dermed rettet mot ditt folk, og det sier noe om synet i samfunnet på ditt folk. Dette rammer derfor mye hardere og dypere enn om hun hadde lagt ut et bilde av seg selv i en pen sommerkjole og da fått uønskede seksuelle kommentarer. De kommentarene kan også være krenkende, men rammer ikke på samme måte din og ditt folks etniske identitet. SANKS forklarer at kofta er et plagg som har sterk følelsesmessig verdi for den som bærer det. – Plagget er håndlaget, av deg selv eller noen du kjenner, et plagg som symboliserer identitet og historie til både deg og ditt folk. Det er krenkende når den blir skitnet ned av uønskede seksuelle kommentarer. – Selvfølgelig kan folk reagere på mange forskjellige måter på dette. For eksempel sinne, sorg og frustrasjon. Uønskede kommentarer til en kvinne i samedrakt får en tilleggsdimensjon som gjør det verre.Bagatellisering av trakassering
Trakassering av urfolk
På spørsmål om hva som kan ligge til grunn for at noen menn seksuelt trakasserer urfolk, forklares det at det finnes historiske paralleller som går langt tilbake i tid. – Fenomenet at kvinner fra urfolksgrupper blir seksualisert av menn fra majoritetssamfunnet, kjenner vi igjen ifra norsk/samisk kontekst. Det har også historiske paralleller. En del svarte kvinner under slaveriet i USA, og i tiden etter at slaveriet ble opphevet, har blitt sett på som dyriske, nærmere naturen, og overinteresserte i sex. Psykologene refererer til "Jezebel-stereotypen", som var en av måtene man dehumaniserte og kategoriserte svarte kvinner på. – Denne stereotypen gjør at en del av menneskeverdet hos kvinnen fra minoritetsgruppen reduseres. Kanskje er det en følelse av overlegenhet overfor en undertrykt gruppe som vekker fantasier om dominans og seksuell rettighet overfor den gruppen, avrunder SANKS. SANKS er samisk nasjonal kompetansetjeneste innen psykisk helsevern og rus som tilbyr utredning og behandling for barn, unge og voksne innenfor psykisk helse og rus/avhengighet. SANKS har også nasjonale kompetansetjenestefunksjoner og målet er å bidra til at den samiske befolkningen får et likeverdig tilbud innen psykisk helse og rus/avhengighet, i følge deres nettsider.