Av: Heidi Maria Steinback Sørensen
Den store folkemengden lyttet gjerne til ham, og i sin undervisning sa han: «Pass dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper, motta ærbødige hilsener på torget, sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.» (Mark 12. 37-40)
Jesus er overbærende, omsorgsfull, tålmodig og kjærlig mot de fleste han møter på sin vei. Han helbreder og hjelper tusenvis av mennesker, men det er ingen som får “gjennomgå hardere” enn de religiøse ledere når Jesus snakker om rett og galt.
Jesus bruker dem, deres selvrettferdighet, fordømmelse og strenge leveregler som skrekk og advarsel. Slik må dere ikke oppføre dere, sier han.
Han sier flere ganger at det er nåde og rettferdighet Gud vil ha, og oppsummerer det hele med å si at alle lover og regler i Bibelen skal hvile på det doble kjærlighetsbudet, - Elsk Gud, og din neste som deg selv. Han sier: Gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg.
De religiøse ledere var verken nådige, kjærlige eller rettferdige. De lever av å kontrollere og lage regler for folket.
Det er tydeligvis en kjent risiko ved å være religiøs leder, at man kan komme til å tro at man vet bedre enn både Gud og Jesus hva som er påkrevd av den enkelte for å være innenfor det gode selskap.
Det kan se ut til at det ligger en sterk fristelse i å utestenge grupper man selv ikke tilhører fra det kristne fellesskapet. Da har man glemt at Jesus sier at det er den som selv er uten synd som kan kaste den første steinen.
Kristne er kalt til å elske Gud, hverandre og alle som kommer i ens vei, ikke til å dømme. Dommen tilhører Gud, og den som hindrer noen i å komme til Gud, gjør stor urett mot den som blir hindret. Kristnes hovedoppgave er ikke å forhindre at noen synder, - det er umulig. Vår hovedoppgave er å formidle at Gud elsker verden og alt som er i den, og at Han er tilgjengelig for alle som ønsker det, gjennom troen på Jesus.
Den norske kirke har begynt med forsoningsarbeid, beklagelser for tidligere tiders urett og unnskyldninger til grupper som har lidd urett på grunn av religiøse lederes maktmisbruk. Det er en god start, men det er en krevende øvelse å skille Guds tålmodige nåde fra kirkens dømmende urettferdighet. Kanskje er det flere trossamfunn som kunne trengt å se litt nærmere på dette.
Jesu advarende ord er fortsatt gjeldende. Det er fortsatt noen religiøse ledere som står i spissen for mobben og leder an i fordømmelse. Kanskje vi som er mer forsiktige skapkristne og kjenner på at det er noe som skurrer i enkelte lederes behandling av Guds barn kan bli flinkere til å si ifra, at dette ikke er greit.
Det var jo faktisk datidens religiøse ledere som sørget for å få Jesus drept. (Matt.26,3-4) Hvis ikke det er en alvorlig advarsel om farene med å bli for overbevist om riktigheten av egen befolkning, så vet ikke jeg.
God helg!
