Av: Niclas Antony Mikkelsen Ellingsen, leder i Narvik AUF.
Vi må åpne mer opp om et viktig tema som berører oss alle, men som ofte blir oversett eller misforstått. Psykisk helse er like viktig som fysisk helse, og det er på tide at vi begynner å behandle den med samme respekt og omsorg. La oss først og fremst erkjenne at det å ha utfordringer med psykisk helse ikke er et tegn på svakhet, men er en del av det å være menneske. Vi kan alle oppleve perioder i livet med stress, angst, depresjon eller utbrenthet. Det er viktig å huske på at det er helt greit å søke hjelp når vi trenger det, MEN ventetiden leger INGEN sår. I 2023 økte selvmord blant de yngste med 54 %. Folkehelseinstituttet anslår at 500 til 700 mennesker tar sitt eget liv hvert år. Dette viser hvor viktig det er å komme tidlig inn for å forhindre at "lettere" psykiske plager og rusproblemer utvikler seg i en mer alvorlig retning. Alle opplever av og til å få det vanskelig i løpet av livet, noen verre enn andre. Ting blir ikke bedre med tiden, det blir bedre med hjelp i tide. Det å sette av tid til å ta vare på vår mentale helse er en styrke, IKKE en svakhet. Vi lever i en tid hvor det er mye press og forventninger både fra samfunnet og oss selv, spesielt gjennom sosiale medier. Det er lett å føle seg overveldet og utilstrekkelig, MEN vi må huske at vi er MER enn våre prestasjoner. Vår verdi som menneske ligger i hvem vi er, ikke hva vi gjør. Det er også viktig å være oppmerksom på de rundt oss. Vi vet aldri hva noen går igjennom, og en liten gest av vennlighet kan gjøre en STOR forskjell for mange. Bare det å smile og si hei til noen man går forbi på skolen eller jobben, og å spørre noen hvordan de har det, kan bety enormt mye. Dette er en fin vane vi alle kunne bli bedre på. La oss vise støtte og skape et godt miljø hvor det er trygt å snakke om psykisk helse. Det å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet må være et viktig område for regjeringens folkehelsearbeid. Folkehelsearbeidet MÅ bidra til psykisk helsefremmende tiltak for hele befolkningen. Risikofaktorer MÅ reduseres, og helsefremmende og forebyggende tiltak MÅ styrkes. I juni 2023 la regjeringen frem en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Det overordnede målet med opptrappingsplanen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp, skal få et godt og nyttig tilgjengelig tilbud. Det er særlig et VIKTIG mål å redusere psykiske plager hos barn, ungdom og voksne ved å redusere andelen av unge som blir uføre på bakgrunn av psykiske plager og lidelser. Regjeringen MÅ også øke sin kunnskap om psykisk helse og iverksette tiltak for å forebygge ensomhet. Mange kommuner rapporterer at psykisk helse er deres største folkehelseutfordring, og at de mangler kunnskap om tiltak og metoder de kan ta i bruk. Barnehager, skoler, arbeidsplasser og lokal- og nærmiljø er de viktigste arenaene for å fremme god psykisk helse, og det skal bidra til at gode tiltak og metoder utarbeides og evalueres på en god måte.- Regjeringen MÅ derfor ta stilling til å:
- Sikre gode, rause midler til forebyggende tiltak og etablering av behandlingstilbud som fordeles utover HELE landet, slik at det psykiske helsetilbudet blir likt i alle kommuner.
- At akuttilbudet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern ved distriktspsykiatriske sentre styrkes og videreutvikles på best mulig måte.
- Legge til rette for at behandling i spesialist- og kommunehelsetjenesten ikke avsluttes uten at det eksisterer en individuell oppfølgingsplan.
