Av: Silje Kristin Aune Meisal
(En liten advents-anektode som også passer de første dagene i et nytt år) Datteren min og jeg var en tur i Oslo i begynnelsen av desember. Vi la vi inn en litt sen hjemreise fra Gardermoen, for å nyte lite hovedstadsstemning. Ikke bare var det nydelig vintervær, men Oslos fine julelandsby «Vinterland» hadde akkurat åpnet. Glitrende karuseller, sukkerspinn, levende musikk, knitrende bål i bålpanner og glaserte epler så blanke at vi kunne speile oss i dem, fylte Spikersuppa denne desemberdagen. Vi var som statister i en amerikansk julefilm. Og midt blant skøytende kjæresterpar, sukkerspinnklissete barn og lette snøfnugg traff vi Ivan. Han ropte blidt mot oss: «hei hei!», og vi stoppet opp. Jeg vet han heter Ivan, fordi det stod på vesten hans. Den røde, som viser at han er en av dem som selger gatemagasinet =Oslo. Jeg vil anslå ham til omtrent 30 år, litt sliten av livet, med kort, lyst hår og blid, men litt sløv stemme. Da jeg tok frem telefonen kommenterte han at jeg måtte få fiksa mobilen, glasset var så sprukket, akkurat som ham, bortsett fra at han ikke var så lett å fikse. Mens jeg fikk vippset til riktig nummer konverserte Ivan med Marie, 8 år. I: «Hva heter du da?»M: «Marie..»
I: «Marie!? Ha! Det er jo dritkjedelig navn»
M: «?!?!» *forundret
I: «Ja, det er jo nesten det samme som Mari-A-! Verdens KJEDELIGSTE navn!»
M: «Syns du?!»
I: «Det er verdens vanligste navn, visste du det?»
M: «Å, er det?.»
I: «Sikkert en TRILLION som heter Marie eller Maria! Men, du. Det er også verdens viktigste navn. Dritviktig! For hvis det ikke var for Maria, så hadde ikke Jesus blitt født. Og det er nesten det viktigste som har skjedd. Hvis ikke hadde vi ikke feiret jul, og vintern var bare… blæh»
M: «oi»
I: «Så, sorry. Du har ikke et kjedelig navn, det er verdens viktigste navn. Gratulerer så mye, lille venn! Du er skikkelig viktig. Gratulerer!» Jeg fikk betalt, og vi ønsket hverandre god jul, og så gikk vi videre. Marie var stille en stund, så sa hun: «Mamma, hørte du det? Jeg har verdens viktigste navn!», og hun var minst 5 centimeter høyere da hun steg opp på tivolihesten i Oslos Vinterland. Inn i det nye året er dette min oppfordring: Se nøye etter de oppløftende øyeblikkene, de kan komme når og hvor du minst venter det. Godt nytt år!
