Arrangementet ble gjennomført i samarbeid med ČálliidLágádus/Forfatternes Forlag og Sállto bidumsáme guovdátj, og bød på samtale mellom Hofsø og litteraturviter Harald Gaski, joik av Elisabeth Misvær, opplesning, boksalg og signering.

Romanen er en frittstående fortsettelse av Messe for de navnløse (2023). Handlingen følger Sälbmá og familien hennes, som flykter fra overgrep i Sverige og lever skjult i Salten mellom 1694 og 1724. Når misjonæren Thomas von Westen dukker opp, tilspisser trusselen mot deres tro og frihet seg. Samtidig følger vi Kathrine i nåtidens Bodø, som forsøker å løse mysteriene rundt Lappholla, og spørsmålet blir om et teaterstykke kan være med på å lege gamle sår.

– Boken hedrer pitesamisk historie, kvinners åndskraft og naturens åndelighet. Den undersøker hvordan historiske traumer fortsatt påvirker oss i dag, og utfordrer oss til å reflektere over hvordan vi forholder oss til fortidens sår, sa Ellen Hofsø under lanseringen.

Historie og nåtid veves sammen

I samtalen med Hofsø trakk Harald Gaski frem hvordan romanen kombinerer en historisk fortelling med en nåtidshistorie:

– Det er en historisk roman, men den har også et nåtidsspenn som gjør at fortid og samtid bindes sammen. Det gjør romanen til en kommentar til dagens debatt om fornorskning og samisk kultur, sa Gaski.

Han viste til hvordan karakteren Sälbmá utvikler seg til å bli en åndelig leder, med en sterk tilknytning til naturen.

– Hofsø får godt fram hvor viktig det er å lytte til naturen og hente styrke fra den. Samtidig er Sälbmá et menneske med egne sårbarheter, og den spenningen gjør henne til en sterk og interessant hovedperson, fortsatte Gaski.

Et omfattende researcharbeid

Bak romanen ligger flere års historisk arbeid. Hofsø startet prosjektet i 2018 etter å ha lest om en forsoningsmesse ved Lappholla i Gildeskål.

– Jeg merket at det var lite nysgjerrighet lokalt rundt hva som egentlig hadde skjedd og hvem som lå begravet der. Den manglende interessen tente min egen drivkraft. Jeg bestemte meg for å gå inn i historien og hente fram de glemte stemmene, fortalte forfatteren.

Hun har i arbeidet med bøkene hatt samtaler med lokalhistorikere, samiske informanter og reindriftssamer i både Norge og Sverige.

Forfatter med lang fartstid

Ellen Hofsø, født i Bodø, debuterte i 1984 med romanen Ingen utgang. Hun har senere gitt ut blant annet Glemselens elv (1995), Soldråper (2020) og Messe for de navnløse (2023). Dit várok flyr bygger videre på dette forfatterskapet, og fortsetter Hofsøs arbeid med å løfte frem samisk historie og kultur gjennom skjønnlitteraturen.

– Jeg føler at jeg har lært mye, ikke bare historisk, men også på et dypere plan. Kanskje ser jeg naturen på en annen måte nå enn før, avsluttet Ellen Hofsø.