Siste
Redningsmann Ingebjørg Schrøder har valgt et yrke utenom det vanlige. Steigenværingen er en av to kvinner som er redningsmann i ambulansehelikopter. Foto: Michael Jacobsson

Ingebjørg Schrøder er en av få kvinner i Norge som er redningsmann

– Av og til tror jeg at jeg drømmer, for det er en fantastisk jobb.


I Norge kan man i dag jobbe som redningsmann enten i ambulansehelikopter, redningshelikopter eller på SAR-helikopter som er tilknyttet oljeplattformene våre. Dette er et mannsdominert yrke med kun fem kvinner totalt i hele landet. Redningsmann er et av tre yrker som jobber i ambulansehelikoptrene. Sammen med pilot og lege har de ansvar for å komme raskt frem til pasient, behandle og frakte den syke/skadde raskt til sykehus. Hovedoppgaven til redningsmannen er å evakuere pasienter fra utilgjengelige skadesteder, som for eksempel fjellhyller, isbreer, i skred, vann og skog, men også i menneskeskapt miljø. Ingebjørg jobber som redningsmann på ambulansehelikopter og er kun en av to kvinner i dette yrket i Norge.

– Det beste med jobben er at ingen dag er den samme. Jeg møter alltid noe nytt i jobben min. Av og til tror jeg at jeg drømmer, for det er en fantastisk jobb, sier redningsmann Ingebjørg Schrøder til NSA.

Redningsmann eller redningskvinne

I 2024 har mange av de tradisjonelle arbeidstitlene blitt kjønnsnøytrale. For eksempel har rådmann blitt til kommunedirektør, og fylkesmann har endret til Statsforvalter. I Ingebjørg sitt yrke velger hun å bli omtalt som redningsmann, da redningskvinne fortsatt ikke har blitt en allmenn kjent yrkestittel i vårt samfunn.

– Hvis en fremmed spør hva jeg jobber med og jeg forteller at jeg er redningskvinne, så skjønner ikke folk hva jeg jobber med. Forteller jeg derimot at jeg er redningsmann, så er det ingen usikkerhet om hva yrket mitt er. 

– Det er ikke så vanlig å si at man er redningskvinne. Jeg tror med tiden at det vil bli flere damer inn i yrket og at dette kan gjøre at det faller meg mer naturlig å kalle meg en redningskvinne, sier Schrøder.

Hvorfor hun valgte å bli redningsmann, er det forskjellige årsaker som ligger bak, men hun forteller at det har vært en drøm siden hun begynte å jobbe som sykepleier. 

– Jeg liker å være aktiv og trives godt utendørs. I tillegg har jeg alltid likt ting som er spennende, der man ikke alltid har 100 prosent kontroll. Det å hive seg ut i situasjoner og ikke vite hva som skjer, det er noe som har tiltrukket meg mot yrket, forteller Schrøder.

Hun legger til at fra da hun fant ut at det var en mulighet for å bli redningsmann, så har den tanken alltid vært i bakhodet.

– Mange tror at man må være en supermann for å kunne oppnå den drømmen. Jeg hadde ikke troen på at jeg var sterk nok eller flink nok, men jeg har alltid tenkt at jeg ikke skal sitte å angre på noe jeg ikke prøvde på, utdyper hun.

En uforutsigbar arbeidshverdag er noe av det beste Ingebjørg vet. Hun får oppleve det å fly høyt over landets fjell og fjorder. Foto: Privat.

Mannsdominert yrke

Som nevnt tidligere i saken, så er det få kvinner som jobber som redningsmann i Norge. NSA har spurt hvordan det er å være i et så mannsdominert yrke.

– Det er ikke så spesielt å jobbe i et mannsdominert yrke, men jeg tror at alle arbeidsplasser tjener godt på en større likevekt mellom menn og kvinner. I tillegg har jeg også jobbet i ambulanse, der er det flere menn og jeg trives i mannsdominerte yrker. Der kan jeg snakke rett fra levra, sier Schrøder.

Hun legger vekt på at selv om det kan virke skremmende for kvinner å prøve seg på et utradisjonelt yrke, der man ikke tror at man møter kravene, så har kvinner også mange andre egenskaper som kan komme godt med. 

– Det er viktig å ikke gi opp før man har prøvd. Selvfølgelig er det en jobb som krever viss fysikk, men det er absolutt ikke så hardt at damer ikke kan få det til, tilføyer Schrøder.

Opptakene for å bli redningsmann er ikke noe som lyses ut årlig, dette skjer kun ved behov for flere redningsmenn. Så det er alltid en usikkerhet på når muligheten byr seg. Schrøder nevner at dette kan være en mulig problemstilling for å rekruttere flere kvinner til redningsmenn, da flere enten stifter familie eller vil stifte familie før opptak, som kan føre til stor usikkerhet.

– Det er mange faktorer inne i bildet for oss damer. I tillegg blir fysikken annerledes etter at man har fått barn, så da er det ikke sikkert at man er like heldig som det jeg var, der graviditet og fødsler har gått bra, forteller Schrøder.

Hun legger til at det er viktig at opptakskravene for menn er det samme som det er for kvinner. Dette er ikke for at det nødvendigvis skal gjøre det vanskeligere for kvinner å bli redningsmenn, men at kravet er satt for den jobben som skal gjøres.

Stor brikke i andres liv

Som redningsmann er man den første personen som folk i krisesituasjoner møter. Schrøder forteller om hvordan det er å være den første på stedet under en krise og hvordan det er å bli en så viktig person i andres liv bare etter bare få sekunder.

– Man blir eksponert for de mest sårbare, syke og hardt skadde menneskene, som kanskje opplever den største krisen i livet sitt. Og den situasjonen skal vi også stå oppi. Det i seg selv er utfordrende å vite at man blir en viktig brikke i en annen person sitt liv, utdyper hun.

Hva er det mest utfordrende i jobben din?

– Det er en stor utfordring å ha denne jobben når man har familie. Man er mye borte fra familien og jeg har vært helt avhengig av min nærmeste familie for å få hjulene til å gå rundt. Jeg er evig takknemlig for at de stiller opp og hjelper meg, svarer Schrøder. 

Selv om arbeidshverdagen hennes er uforutsigbar, så forteller Schrøder at det er også det beste med jobben som redningsmann. En uforutsigbar arbeidshverdag er noe av det som gjorde at hun valgte den retningen. 

Ville du anbefalt andre kvinner til å velge samme yrke?

– Ja, absolutt! Jeg håper at jeg ser flere damer som redningsmenn fremover og jeg vil si til alle damer at hvis de har tenkt til å bli redningsmann, så må de bare gjøre det. Man kommer ingen vei med å bare tenke det, man må jobbe med det og ha trua, avrunder Schrøder.

Debatt
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.