Linda Johnsen orienterte Steigen kommunestyre om arbeidet hun leder som innsatskoordinator i kommunen.
Stillingen er en prosjektstilling over to år, med mulighet for forlengelse, og er knyttet til prosjektet «God oppvekst».
Ifølge Johnsen er hovedoppgaven å koordinere det forebyggende arbeidet på tvers av tjenesteområdene og å utarbeide en plan for tidlig og tverrfaglig innsats.
– Vi skal jobbe tverrfaglig for å koordinere forebyggende arbeid på tvers av tjenesteområdene, sa Johnsen til kommunestyret.
Hun forklarte at prosjektet er forankret både administrativt og faglig. Kommunedirektøren er prosjekteier, mens styringsgruppa består av de kommunale sjefene for oppvekst, helse og omsorg og Nav. I prosjektgruppa sitter blant annet rådgiver fra Nav, kommunepsykolog, virksomhetsleder for helse og familie, barnevern og PPT.
Bakgrunn i reform og lovendring
Bakgrunnen for arbeidet er barnevernsreformen, også omtalt som oppvekstreformen, og ny barnevernslov.
Johnsen viste til at målet med reformen er å styrke barn og familiers rettigheter, gi mer helhetlige og koordinerte tjenester og flytte innsatsen mer over på forebygging.
– Det ble enda tydeligere at kommunen skal fremme gode oppvekstvilkår, mer forebygging fra alle sektorer og utarbeide den her planen som skal være et nyttig redskap i det her arbeidet, sa hun.
Hun pekte også på at kommunene har fått et større økonomisk ansvar for barnevernstiltak, og at mye ressursbruk på barnevern dermed kan gå på bekostning av andre tilbud.
Store utfordringer
I orienteringen tegnet Johnsen samtidig et alvorlig bilde av situasjonen i kommunen.
Hun sa at Steigen bruker mye på barnevern, har mange alvorlige saker og ligger høyt sammenlignet med landet ellers. Også innen skole og oppvekst ser kommunen utfordringer.
– Vi ligger dobbelt så høyt som landsnittet. Vi har også høy andel av spesialundervisning i skolen, og det er underbygget at vi kommer for sent i gang med riktige tiltak, sa Johnsen.
Hun viste også til økning i sosiale vansker, atferdsutfordringer og skolefravær, samt høy grad av utenforskap og ensomhet.
I tillegg trakk hun fram overgangene mellom barnehage, SFO og skole som et område kommunen må jobbe mer med.
Vil inn tidligere
Et sentralt poeng i prosjektet er at tiltak må settes inn tidligere enn i dag.
Johnsen la vekt på at jo tidligere hjelpeapparatet kommer inn, desto større effekt kan tiltakene ha.
– Tidlig innsats det dreier seg om at jo tidligere vi setter i gang tiltak, jo mindre får problemet utvikle seg, sa hun.
Hun viste blant annet til innsats rettet mot gravide, barnehagebarn og familier i sårbare situasjoner som eksempler på områder der tidlig hjelp kan ha stor betydning for barnets videre utvikling.
Samtidig understreket hun at kommunen må klare både å håndtere alvorlige saker her og nå og å bygge opp bedre forebygging over tid.
– I en periode vil det jo være ekstra utfordrende, sa Johnsen.
Plan i to deler
Den forebyggende planen som nå skal utformes er lovpålagt og skal vedtas av kommunestyret.
Johnsen fortalte at planen skal beskrive mål, strategier og hvordan kommunen skal arbeide tverrfaglig for å gi et helhetlig tjenestetilbud til barn, unge og familier.
Etter planen skal tiltakene deles inn på ulike nivåer. Universelle tiltak for alle skal ligge i bunnen, mens andre tiltak skal rettes mot utsatte grupper eller enkeltbarn med særskilte behov.
Kommunestyret vil få planen i to omganger. Først kommer en rammedel til høsten, med formål, avklaringer, ståsted og hovedmål. Deretter kommer handlingsdelen neste høst, med oversikt over tiltak, tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning.
– Planen kommer til å komme til dere som en totrinnsrakett, sa Johnsen.
Kartlegging i gang
Arbeidet er allerede i gang med kartlegging og analyse. Johnsen opplyste at kommunen gjennomfører en innsatsundersøkelse, og at svarprosenten så langt er 70 prosent.
Denne skal brukes som del av kunnskapsgrunnlaget når Steigen skal vurdere hvilke tiltak som trengs, og hvordan kommunen best kan samordne innsatsen framover.
