På stua ved korttidsavdelingen på Steigentunet var det både latter, kaffe og blanke øyne da to av helsevesenets mest trofaste ansatte ble hedret.

Oddrun Solheim (69) og Astrid Åsen (69) har til sammen nærmere 100 års tjeneste bak seg i eldreomsorgen i Steigen. Begge startet på slutten av 1970-tallet, og har vært med på utviklingen fra gamle lokaler i Nordfold til dagens Steigentun.

– Oddrun og Astrid, det er to staute damer som har vært her i mange år. 100 år nesten til sammen, sier virksomhetsleder Marit Paulsen.

Hun trekker fram både faglig styrke og stabilitet:

– De har driftet avdelingene og vært veldig flotte kollegaer for alle yrkesgrupper. Trygg og stabil arbeidskraft. Det er bare å beundre at de har stått i et slikt yrke i så mange år.

Fra tunge tak til moderne hjelpemidler

De to pensjonistene har vært med på store endringer i eldreomsorgen.

Fra en tid med tunge løft og få hjelpemidler, til dagens mer moderne drift.

– Det var rå kraft som skulle til på tunge slagpasienter. Det var mange av dem før, forteller Åsen.

Solheim husker godt da de fikk sitt første løftehjelpemiddel:

– Når vi fikk den første personløfteren, det var en sensasjon. Men pasientene var fryktelig skeptiske til den nyvinningen.

Begge var også med på flyttingen til Steigentunet rundt år 2000 – en overgang de beskriver som svært positiv.

– Alt var nytt, og det gikk så smidig. Vi fikk alt samla på én plass, sier Solheim.

Et arbeidsmiljø som bar dem

Når de ser tilbake på et langt yrkesliv, er det særlig én ting de trekker fram som avgjørende for at de ble værende:

– Det har vært en veldig god arbeidsplass. Jeg har trivdes fra dag én, sier Åsen.

Solheim nikker:

– Vi har hatt et kjempegodt arbeidsmiljø hele tida. Vi kan være alvorlige, men også ha det artig. Vi kan si hva vi mener, og så er vi ferdige med det. Det gir et godt miljø.

– Nå er det nok

For Oddrun Solheim er beslutningen tatt.

– Jeg har venta på at den dagen skulle komme. Nå er det nok. Det er tid for alt, sier hun.

Samtidig åpner kollegaene døra på gløtt:

– Vi håper hun kommer tilbake på en og annen vakt. Hun har sagt at vi kan ringe, sier Paulsen.

Astrid Åsen er ikke helt ferdig med arbeidslivet ennå:

– Jeg har ikke bestemt meg helt. Det blir noe annet å kunne velge selv – kanskje ta en ekstravakt innimellom. Men først skal jeg ha ferie.

Ble hyllet med sang

Under markeringen hadde kollegaene lagt ned betydelig innsats.

Inger Reidun Pedersen hadde skrevet en egen sang på åtte vers, der både arbeidsglede, kollegialt samhold og innsatsen gjennom et langt liv ble løftet fram.

Budskapet var tydelig:

De to vil bli savnet.

– Vi har vært heldige

Selv er de to beskjedne om egen innsats.

På spørsmål om hvordan de har holdt ut i nesten 50 år, svarer de samstemt:

– Vi har vært heldige og holdt oss friske, og hatt et godt arbeidsmiljø som har gjort at vi har trivdes på jobb.