– Det viktigste er ikke dokumentet, men hva det betyr for oss som samfunn.

Slik åpnet fritidsleder Gerda Jaanus presentasjonen om selvmordsforebygging på Árran.

Sammen med folkehelsekoordinator Kristin Green Johnsen tok hun publikum med inn i arbeidet bak planen, og hvorfor kommunen nå løfter temaet tydeligere fram.

– Dette er folkehelsearbeid. Det angår hele kommunen, sa Johnsen.

Hun viste til at arbeidet er forankret i kommuneplanens samfunnsdel, og at målet er at alle som trenger hjelp skal oppleve trygghet – også når livet er som vanskeligst.

Bred prosess

Planen er ikke utviklet av kommunen alene. Det er gjennomført åpne innspillsmøter, og det har vært samarbeid med blant annet SANKS-Sámi klinihkka, RVTS Nord og Nordland fylkeskommune.

– Vi må jobbe mer helhetlig, systematisk og langsiktig, sa Johnsen.

Samtidig pekte hun på at kommunen allerede har mange tilbud og tiltak, både i tjenestene og i lokalsamfunnet.

– Vi starter ikke fra null. Det gjøres mye godt arbeid, sa hun.

Blant eksemplene som ble trukket fram var kriseteam, psykisk helsehjelp, lavterskeltilbud og ulike møteplasser gjennom frivillighet, skole og fritid.

Utfordringen er i større grad å få tilbudene til å henge bedre sammen og bli mer kjent.

Nullvisjon som retning

Et sentralt grep i planen er en nullvisjon for selvmord.

– Vi har ingen å miste. Det er et verdivalg, sa Johnsen.

Hun understreket samtidig at visjonen ikke er et løfte om at ingen vil dø.

– Det handler om hvordan vi jobber, og hva vi aksepterer, sa hun.

I panelsamtalen som fulgte, ble nettopp denne balansen diskutert.

– Det er en visjon å strekke seg etter. Vi kan ikke gi opp, selv om vi ikke alltid når målet, sa avdelingsleder for psykisk helse og rus Ronny Vándar.

Krever oppfølging

Ordfører Britt Kristoffersen Løksa var tydelig på at vedtaket også får praktiske konsekvenser.

– Når vi vedtar en nullvisjon og en handlingsplan, så må vi også få tydelig fram hva det krever av ressurser og tiltak, sa hun.

Hun pekte på at prioriteringene må følges opp i budsjett og økonomiplan.

– Vi må ta konsekvensene av de valgene vi gjør.

Må styrke innbyggerne

Et gjennomgående tema i panelet var at kommunen alene ikke kan forebygge selvmord.

– Mange som sliter oppsøker ikke hjelp selv. Da er det andre rundt som må se og fange opp, sa Løksa.

Dermed blir kunnskap og trygghet i befolkningen avgjørende.

– Vi må gjøre folk tryggere på å spørre og bry seg, sa Vándar.

Han tok til orde for mer opplæring og kurs, slik at flere kan oppdage og følge opp personer i krise.

– Det handler ofte om å tørre å spørre på en god måte.

Faglig påminnelse

Psykologspesialist og forsker Anne Silviken, som ledet panelsamtalen, pekte på at ambisjoner også må følges av handling.

– Man kan ikke ha en nullvisjon uten også å sette av ressurser til å forebygge, sa hun.

Hun understreket samtidig at selvmordsforebygging er et bredt samfunnsansvar.

– Dette er et folkehelseproblem, og mange av oss kan bidra – for eksempel ved å være et godt medmenneske, sa Silviken.

Viktig stemme fra pårørende

Bente Haukås fra LEVE løftet fram behovet for å ivareta pårørende og etterlatte.

– Det er viktig at også deres erfaringer tas med i arbeidet videre, sa hun.

Hun pekte på at pårørende kan være en sårbar gruppe, og at deres perspektiv bør få plass i utviklingen av tiltak.

Vil samle arbeidet

Kommunens mål er ikke bare å etablere nye tiltak, men å samle og styrke det som allerede finnes.

– Det gjøres mye bra, men vi må systematisere det bedre, sa Johnsen.

Planen legger blant annet opp til mer åpenhet om psykisk helse, tidligere innsats og lavere terskel for å be om hjelp.

Det ble også løftet fram at tilbudene må være tilpasset den samiske befolkningen, og oppleves som trygge og relevante.