Fylkesråd Svein Eggesvik. Fotograf: Susanne Forsland.
Kronikk:

Pengebruk i ei usikker tid

– I en usikker tid må vi forvente strammere økonomi i årene som kommer, sier fylkesråd Svein Eggesvik.


Meninger: Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.

Av nestleder i fylkesrådet, Svein Eggesvik.

Den nye brua som vi nå bygger på fylkesveg 835 i Steigen er et godt eksempel på hvordan vi som en del av den økonomiske usikkerheten som råder i Europa, også påvirkes i Nordland fylkeskommune. En usikker tid påvirker dermed også nordlendingene og tjenestetilbudet vi kontinuerlig gir. Da vi la frem budsjettet for 2020 var prisantydningen for den nye lavbrua over til Engeløya på 307 millioner kroner. Nå er prisen kommet opp i nesten 500 millioner kroner. 

I fylkeskommuner og kommuner jobbes det nå på spreng med å sy sammen budsjetter for neste år. I tillegg skal vi tråkle sammen en økonomiplan som skal vare fire år fremover. Dette arbeidet er ekstra vanskelig i år. 

Det norske samfunnet er i ferd med å komme tilbake til normalen etter en toårig lang pandemi. Men på samme tid, skal vi i Nordland fylkeskommune for første gang legge frem et budsjett og en økonomiplan - samtidig som det er storkrig i Europa. Et tydelig resultat av denne krigen er at vi akkurat nå står i en situasjon med økt prisstigning, stigende rente og høye energipriser. Det er vanskelig å spå hvor lenge dette vil vedvare. Vi håper jo at ting vil normalisere seg så raskt som mulig, men i vårt økonomiplanarbeid må vi dessverre forberede oss på at denne situasjonen kan vare en stund fremover.  

De makroøkonomiske rammefaktorer tilsier at også fylkeskommunen må være med på å dempe norsk økonomi. Derfor skal fylkesrådet nå gå gjennom alle investeringsprosjekter. Hvis vi ikke foretar oss noe, vil de økte prisene gjøre at vi kan gå flere hundre millioner i minus. Samtidig må vi i det lengste sørge for at vi ikke må redusere tjenesteproduksjon neste år. Jobben vår er å sørge for at folk i Nordland får gode tjenester selv om verdensbildet er mer urolig. Den jobben er vi klar for å ta. 

Under pandemien fryktet vi for stor arbeidsløshet. Det er derfor nå positivt at en så stor andel av befolkningen har en jobb å gå til. Når inflasjonen er lav og stabil, bidrar vi til høy aktivitet og at så mange som mulig er sysselsatt. Nå opplever vi at renten stiger, siden dette er et verktøy for å dempe den pågående inflasjonen. Det betyr økte utgifter for Nordland fylkeskommune. Øker renten med ett prosentpoeng, gir dette 40 millioner kroner mer i utgifter hvert år. Vi har vært gjennom to rentehopp i sommer på 0,5 % hver gang, og sentralbanksjefen har vært tydelig på at renten skal videre opp, allerede nå i september.  

Økte priser på både stål, betong og tømmer, påvirker handlingsrommet til fylkeskommunen. I enkeltprosjekter ser vi at det faktisk skjer. Den nye brua i Steigen er bare ett eksempel. I foregående økonomiplan lå det inne planlagte investeringer for de neste fire årene på hele 3,936 milliarder kroner - tett under fire milliarder kroner. I denne runden ser vi oss nødt til å vurdere hvert enkelt investeringsprosjekt svært nøye. Mest sannsynlig må noen av disse forskyves noe utover kommende år.  

I min tid som fylkesråd med ansvar for finans, har jeg fått høre at vi har vært for ansvarlige i vår økonomistyring. Det har vært stilt spørsmål om det har vært nødvendig å sette av penger i et rentefond i gode tider. I fylkesrådet har vi vært opptatt av at vi skal ha penger til å kunne gi gode tjenester også når det blir tøffere tider. Selvsagt er det helt naturlig at det går en diskusjon rundt ulike prioriteringer. Men nå blir det tøffere økonomiske tider. Og vi står på mange måter i en situasjon hvor det utskjelte rentefondet blir et viktig verktøy, når vi nå skal snekre sammen budsjettet for 2023. I tillegg er fylkeskommunen ferdig med en rekke kostnadskutt for perioden. Kutt som har vært nødvendig – og som er tatt årlig fra 2019.  

Og nettopp ut fra en nøktern økonomistyring, kan Nordland fylkeskommune nå foreta "oppbremsingen" gjennom økonomiplanperioden. Fordi vi har buffere som kan brukes i den grad det er nødvendig. Vi kan fortsatt gi et tjenestetilbud rundt i hele Nordland med 28 studiesteder, ha 23 ferjer og 21 hurtigbåter, i tillegg til over 400 busser i drift. 

Det er ingen som ønsker krig, aller minst befolkningen i Ukraina. Like fullt er vi altså i en situasjon med storkrig i Europa, en krig som påvirker vår økonomi i stor grad. Da er det vi som har fått tillitten fra velgerne som må ta ansvar, også i en krevende og usikker tid. 

Debatt
Nord Salten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.