Av: Máret Gaup Eira direktør Duodji instituhtta, Johanna Njaita virksomhetsleder Sámi Duodji Sameslöjdstiftelsen, Marjaana Aikio leder Sámi Duodji RY og Christina Hætta avdelingsleder kultur Samerådet.

Samisk kultur har en stor global markedsverdi og etterspørselen etter samisk kultur, duodji og kunst er økende. Det er mange produkter på markedet i dag som etterligner eller henter inspirasjon fra samisk duodji eller samisk kultur, men som ikke er produsert av samer. Dette truer vår kulturarv og svekker våre bedrifters muligheter for inntjening. 

Samtidig opplever vi at mange kunder er interesserte i å kjøpe ekte duodji og genuine samiske produkter, men de har ikke nok kunnskap til å skille mellom ekte duodji og produkter som etterligner duodji. 

De samiske varemerkene, Sámi Duodji og Sámi Made, har som mål å fortelle forbrukere hvilke produkter som er ekte duodji (Sámi Duodji-merket) eller laget av samiske bedrifter (Sámi Made merket), og på den måten synliggjøre våre duojáre og bedrifter og styrke deres konkurransekraft i et stort kommersielt marked. Med de samiske varemerkene ønsker vi å bidra til å kanalisere pengeflyten tilbake til det samiske samfunnet. Når duodji, samisk kultur og samiske produkter selges på det kommersielle markedet, skal dette komme det samiske samfunnet til gode - Sápmái buorrin.

Vi er kjent med at Sametinget på norsk side har valgt å koble sitt driftstilskudd for duodji til Sámi Duodji-merket, noe som har medført en del forvirring og uklarheter. Vi ønsker å presisere at Sametinget har gjort dette på eget initiativ uten at vi har påtatt oss forvaltningsoppgaver for Sametinget. Sámi Duodjis lisenskontorer vurderer derfor søknader til Sámi Duodji-merket utelukkende i henhold til eget regelverk og uten hensyn til Sametingets tilskuddsordninger.

Hvordan organiseres de samiske varemerkene?

Arbeidet med de samiske varemerkene er et stort og ambisiøst samfunnsprosjekt. Samerådet eier i dag varemerkene og utvikler ordningen i samarbeid med samiske organisasjoner og institusjoner.

De er vi, de samiske duodji organisasjonene og -institusjonene, Duodji instituhtta, Sámi Duodji Sameslöjdstiftelsen og Sámi Duodji RY, som er fagekspertene innenfor Sámi Duodji-merket. Vi fungerer som lisenskontorer, forvalter og tildeler Sámi Duodji-merket og vi støtter hverandre i dette arbeidet som til tider er krevende. Det er vi som har bidratt til å utvikle kriteriene for hvem som skal kunne få Sámi Duodji-merket (link til kriterier). Sámi Duodji-merket kan brukes på tradisjonell duodji som er laget av en same/samer og som følger tradisjonell materialbruk, form, teknikker og bruksområder. Det er lov å bruke maskiner til hjelp i arbeidet, men utformingen fram til et ferdig duodji produkt er et håndverk. Derfor tillates ikke masseproduksjon maskiner eller fabrikkproduserte produkter. For samisk produserte produkter som ikke er tradisjonell duodji har vi Sámi Made merket som kan brukes av både duojáre på sine bi-produkter og av andre samiske bedrifter og produsenter.

Fordi duodji er en levende praksis med geografiske variasjoner, har vi kommet frem til at det ikke lar seg gjøre å endelig definere tradisjonell duodji. Derfor har lisenskontorene utarbeidet en eksempelliste (link) som forklarer hvilke produkter Sámi Duodji-merket kan brukes på, og hvilke krav som stilles til produktene. Eksempellisten er utarbeidet i dialog med duodjiutøverne og lisenskontorene kan i fellesskap endre listen dersom man kommer frem til at det er nødvendig.

De siste årene har vi sammen arrangert konferanser, webinarer og dialogmøter for å få innspill til eksempellisten og arbeidet med de samiske varemerkene. I samtaler med duodjiutøverne framkommer det en tydelig bekymring for fremtiden for tradisjonell duodji. At stadig færre unge lærer duodji, at ulike duodji tradisjoner er i ferd med å dø ut og at kunnskapsoverføringen mellom generasjoner er i endring. Det kan i dag oppleves som utfordrende å livnære seg av våre tradisjonelle praksiser, spesielt når man konkurrerer med større kommersielle krefter. Tradisjonell duodji bærer med seg både en arv og en fremtid, og det er i vår dialog med duodjiutøverne at vi finner løsninger for hvordan en varemerkeordning kan tilpasses det samiske samfunnets premisser og behov. Sámi Duodji merket skal være et tydelig merke for tradisjonell duodji og vil på den måten bidra til å beskytte tradisjonell duodji på duodji feltets egne premisser.

Stor og økende oppslutning rundt de samiske varemerkene

Det er i skrivende stund 143 samiske bedrifter som har Sámi Made merket og 84 duodjiutøvere som innehar Sámi Duodji-merket. Disse finner man på varemerkenes hjemmeside samitrademarks.com, som i dag er den største digitale databasen hvor en finner samiske duojáre og bedrifter. Dette er vi stolte av! I fremtiden ønsker vi å ytterligere styrke synliggjøringen av samiske duojáre og bedrifter. Vår fremtidsvisjon er at når et charterfly lander i Rovaniemi, Kiruna eller Tromsø, så skal turistene allerede være kjent med de samiske varemerkene og lete etter dem mens de besøker Sápmi. De samiske varemerkene skal være kundenes garanti for at produktene de kjøper støtter det samiske samfunnet.

De samiske varemerkene er et av flere verktøy vi behøver for å styrke tradisjonell duodji og samiske næringer. Varemerker kan effektivisere vår kommunikasjon med utenomverden og synliggjøre våre duojáre og bedrifter, men bør sees i sammenheng med flere intitiativ og en større strategi for å styrke tradisjonell duodji og samisk næringsliv.

Både Sámi Duodji- og Sámi Made-merkene er nå i en testfase hvor vi ønsker å erfare hvordan varemerkene fungerer både i Sápmi og i storsamfunnet. Hele varemerkeordningen vil evalueres om noen år og behovet for flere varemerker vil være et sentralt spørsmål. Både innen samisk reiseliv, film og design har aktører fremmet behovet for egne varemerker. Vi ønsker alle innspill velkommen, både forslag og kritikk, slik at vi sammen med våre organisasjoner og institusjoner kan jobbe for en varemerkeordning som styrker samers konkurransekraft i verden, bidrar til å beskytte samisk kultur og tradisjonell duodji, og sikrer at vi samer selv bestemmer hvordan vår kultur kommersialiseres.