Av:Hans Christian Hansson, Regiondirektør NHO Nordland.

Det er lange køer og naturligvis en del frustrasjon blant de reisende. Det er aldri morsomt når planene må endres, når man føler man ikke har kontroll, når man ikke kommer frem slik man har forutsett. 

Vi har nok alle vært der. Litt for sent ute, eller kanskje bare uheldig – men resultatet blir at man ikke kommer med den avgangen man hadde håpet på.

I bilen er det gjerne utålmodige barn, litt dårlig stemning og kanskje en aldri så liten diskusjon med partneren om man kanskje burde kjørt forbi noen flere bobiler og campingvogner for å komme litt lengre frem i køen.

Det er lett å la frustrasjonen gå ut over mannskapene på fergene: Klage på jobben de gjør, måten de gjør jobben sin på.

Men det er ikke deres feil.

De driftige ansatte på fartøyene gjør så godt de kan. Mange av dem har utsatt ferie, jobber ekstra og yter en stor porsjon godvilje. Pensjonister er kommet inn og lærlinger tar et ekstra tak. Rederiene gjør alt de kan for å få kabalen til å gå opp, og medarbeidere i alle funksjoner strekker seg langt.

De som jobber på fergene er rett og slett helter i det langstrakte fylket vårt. De sørger for at vi kommer dit vi skal, enten det er på jobb, til ferieparadiset eller hjem igjen til våre kjære. Fergepersonalet arbeider utrettelig for å holde hjulene i gang, og innsatsen går langt utover det vi som passasjerer ofte ser. I tillegg til å sørge for trygg og sikker overfart, må de håndtere en rekke uforutsette situasjoner. Noen ganger rammer tekniske problemer, andre ganger er det været som ikke spiller like mye på lag som denne sommeren. Og vanligvis gjør de det alltid med et smil og en profesjonell innstilling.

Vedlikeholdsteamene og de som legger vaktplaner er også viktige – det er ingen ubetydelig innsats som gjøres på land. Uten jobben deres ville ikke fergene og hurtigbåtene kunne operere effektivt og pålitelig. Det krever stor kunnskap å sørge for at alle systemer fungerer som de skal, og at riktig mannskap er på riktig sted til riktig tid.

Det er selvfølgelig gledelig at Nordland gjør det så godt som reiselivsfylke og at overnattingstallene går til værs. Innføringen av gratis ferger har imidlertid skapt et betydelig press på mange samband, noe som fører til utfordringer for både lokalbefolkning og næringsliv. Dette er i utgangspunktet spennende distriktspolitiske virkemidler. Fylkeskommunen, som driver langt de fleste fergesambandene, gjør også så godt de kan med de verktøyene de har tilgjengelig, og vi i NHO Nordland er i tett dialog med politisk ledelse om situasjonen.

Utfordringene er mangel på både fergemateriell og mannskap. Nasjonale myndigheter må fremover se på hvordan de bedre kan kompensere fylkene. Samtidig må muligheten for utvidelse av pendlerkort-ordningen samt prioritet for næringstransport overveies. Det må også legges til rette for utdanning av flere sjøfolk, og private initiativ som for eksempel på Campus BLÅ på Toft i Brønnøy må få lov til å komme i gang med sitt gryteklare opplæringsløp.

Næringslivet i Nordland er helt avhengig av fergene. De er livsnerver i det fantastiske fylket vårt, og uten dem ville mange bedrifter slite med å få varene sine frem til markedene. Fergetransporten sørger for at folk og gods kan ferdes trygt og effektivt, og er slik en uunnværlig del av infrastrukturen vår.

I sommerens hete: La ikke besetningen på fergene ta støyten for at alt ikke er som det kanskje burde være akkurat nå. Snarere fortjener de en takk for å stå på – døgnet rundt, mens veldig mange andre nyter velfortjente feriedager. Innsatsen og det harde arbeidet deres holder fylket i gang, og for det skylder vi dem en stor takk.

Hver gang vi ruller om bord på en ferge – uansett hvordan stemningen i bilen måtte være, bør vi huske på det: Vi er avhengige av at disse nøkkelpersonene er på jobb, og vi skal sette stor pris på alt de gjør for å holde Nordland i bevegelse.