Siste
F.v. Spesialrådgiver Greta Johansen -Nordland fylkeskommune, forsker Majken Paulsen -Nordlandsforskning, forsker Oddmund Andersen -Árran, fabrikksjef Cato Lund -The Quartz Corp, Ordfører i Hamarøy Britt Kristoffersen Løksa og forsker Tove Ness -Nord Universitet. Foto: Bård Eriksen

–⁠ Hva gjør det med et samfunn som Drag og Hamarøy når så mange skal flytte til bygda?

Mandag var det oppstartsmøte på Drag for et følgeforskningsprosjekt i regi av Nordlandsforskning, Árran og Nord universitet.


Forskningsprosjektet skal se på muligheter og utfordringer for lokalsamfunnet i forbindelse med den storstilte industrisatsningen til TQC. Forskerne skal ha særlig fokus på lulesamisk kultur, identitet og språk.

Prosjektet skal også se på hvordan innflyttere blir integrert i det samiske samfunnet og samfunnet for øvrig i Hamarøy.

Voksesmerter

Ordfører i Hamarøy Britt Kristoffersen Løksa innledet med å fortelle at de er på Árran for å fortelle om ett av delprosjektene som er en del av et tre-årig utviklingsprosjekt.

Hun sa at det er noen utfordringer med en slik industrisatsning som vi er vitne til i Hamarøy, blant annet voksesmerter og konsekvenser av denne utviklinga.

Hva gjør det med et samfunn som Drag og Hamarøy når så mange skal flytte til bygda?, spurte ordføreren.

Hun sa også at det er viktig å dokumentere og påvise konsekvenser, både fordeler og ulemper. Det gir kunnskap som er viktig for å håndtere denne veksten som vi opplever lokalt.

Alle må bidra

Også fylkesråd for samfunn, kultur og miljø, Arne Ivar Mikalsen, hadde tatt turen til Hamarøy. Han var kort innom blant annet utfordringer vi her nord opplever med samfunnsutvikling med tanke på demografi.

Videre snakket han om at i gode lokalsamfunn blir alle inkludert, det er gode offentlige tjenester. Han sa også at alle må bidra til en positiv utvikling, offentlig-, privat- og frivillig sektor.

Mikalsen understreket at tilgang på boliger er en stor utfordring. Han sa at Nordland fylkeskommune ikke ønsker en situasjon med inn- og utpendling fra Drag og Hamarøy.

Fylkesråden sa også at hovedårsaken til forskningsprosjektet er at vi befinner oss i det som er definert som lulesamisk kjerneområde.

Vil det være behov for å iverksette noen konkrete tiltak?, sa Venstre-toppen.

Avslutningsvis var han innom at det er viktig for fylkeskommunen å legge til rette for god utvikling, blant annet med tanke på råvaretilgang som mineraler og tilstrekkelig el-kraft.

Dette er et prosjekt som jeg vil følge med stor interesse, også som privatperson, avrundet Arne Ivar Mikalsen.

Ba om støtte til utvikling av lokalsamfunnet

Fabrikksjef Cato Lund fra TQC informerte de fremmøtte om at de lager verdens reneste naturlige mineral, med en renhetsgrad på 99,99 prosent.

Videre sa han at de er totalt 400 ansatte i USA og Norge, hvor av om lag 180 personer jobber på Drag. Fem år tilbake var det 70 ansatte på Drag.

Lund sa også at det er en stor del av staben som jobber med forskning og utvikling på Drag.

Fabrikksjefen ga de fremmøtte et lite innblikk i hva fabrikken faktisk driver med og at utviklingen i markedet vokser spesialt raskt, og at TQC må holde tritt med utviklingen.

Han sa også at TQC skaper lokale tekniske jobber og ønsker å bygge et levende lokalsamfunn. Mennesker er viktig. Det er grunnen til at vi er her i dag, sa Lund.

Cato, som har mange års fartstid i industri, sa også at aldri har vært på en plass som er så positiv til industri. Både kommunen og folket, samtidig ba han om støtte til fabrikkens planer med utvikling av havn for å redusere utslipp og øke trafikksikkerheten. Utvikling av strømnettet og garantert tilgang til ytterligere kapasitet i nettet. Også det å utvikle lokalsamfunnet i takt med fabrikkens ambisjoner, da spesielt med tanke på boliger, skolesystem, butikker, medisinske sentre og kollektivtransport.

Forskere skal følge nøye med

Majken Paulsen fra Nordlandsforskning presenterte forskningsprosjektets to-delte formål;

  1. Vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av utvidelsen av TQC for lokalsamfunnet på Drag og i Hamarøy kommune som helhet, med særlig søkelys på hvordan dette kan påvirke Lulesamisk språk, kultur og identitet.
  2. Identifisere mulige tiltak som kan gjøre integreringen lettere og forebygge og redusere uønskede konsekvenser.
Hun opplyste at det første spørsmålet skal forskergruppa svare ut gjennom å følge det samiske samfunnet og samiske institusjoner. 

Det gjør de fordi det vil gjøre dem i stand til å si noe om hvordan forutsetningene for samisk språk, kultur og identitet påvirkes av økt tilflytning.

Det andre spørsmålet skal besvares gjennom å undersøke lokalsamfunnets, tilflytterne og offentlig ansattes erfaringer og synspunkt om tiltak som iverksettes for å sikre god integrering i hele kommunen. 

Her skal forskerne undersøke lokalsamfunnet og tilflytternes erfaringer og synspunkter på tiltak som skal fremme integrering samt foreslå nye tiltak.

  Hva skal forskergruppa gjøre?

  • Intervjue nøkkelpersoner i det Lulesamiske-området

  • Innbyggere (over 18 år) med samisk bakgrunn

  • Innbyggere (over 18 år) uten samisk bakgrunn

  • Unge innbyggere (16-20 år) 

  • Forskerne ønsker også å gjennomføre intervjuer og en spørreskjemaundersøkelse med ansatte ved TQC

  • Hvordan kan du delta?
    Fokusgrupper
    Hvem?  Innbyggere (16 år eller eldre)
    Hva?  Gruppesamtale, tema: deltakernes erfaringer mht   konsekvensene av utvidelsen av TQC, med særlig søkelys på hvordan dette kan påvirke Lulesamisk språk, kultur og identitet
  • Mer informasjon om deltakelse etter sommeren

Hva tenker du
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.