Av: Harrieth Aira, Statsviter og sametingsvelger til sametingsvalget fra Vesthavet valgkrets

Resultatene fra sametingsvalget i år viser at sametingsvalget er i ferd med å utvikle seg til et topartisystem der Norske Samers Riksforbund (NSR) og Nordkalottfolket dominerer. Konsekvensen er at de samiske minoritetene – og i særdeleshet minoritetssamiske kvinner – i realiteten nesten ikke har mulighet til å bli valgt inn. Små lister har ikke numerisk grunnlag for å vinne mandater, og når derfor ikke opp.

Resultatet fra årets valg i Vesthavet valgkrets er talende: For første gang er Sametinget helt uten representanter fra lulesamisk og pitesamisk område, selv om lulesamisk er ett av de tre offisielle samiske språkene i Norge. Minoritetssamiske kvinner er totalt fraværende. Det har de vært helt siden 2013.

Når de største partiene prioriterer bygdebalanse blant toppkandidatene fra den nordlige delen av valgkretsen (valgkretsen strekker seg fra Dyrøy i Troms til Meløy i Nordland), framfor språk- og minoritetsbalanse, forsvinner viktige (minoritets)samiske stemmer fra det samiske demokratiet.

På NSR’s liste var en lulesamisk kvinne fra Bodø først på femteplass – helt uten nubbe sjanse til å bli innvalgt. Nordkalottfolket har riktignok bredere kommunevis representasjon blant toppkandidatene, men heller ikke hos dem var lulesamisk eller pitesamisk ivaretatt. Tredjekandidaten er fra Bodø, men de øvrige kandidatene er fra norddelen av valgkretsen med tyngdepunkt i Narvik, Harstad og Vesterålen.

De to minste listene, Senterpartiets og Høyres, stilte med pitesamisk og lulesamisk toppkandidat fra Saltdal og Hamarøy – men fordi listene er for små til å nå opp, ble ikke de innvalgt.

Fremmøteprosenten har styrket seg fra 63,9 i 2013 % til 69,1 % i dette valget. (Valgresultat.no). Manntallet har også økt fra 1569 stemmeberettigede i 2013 til 2570 stemmeberettigede i 2025. Men selv om antall stemmeberettigede har økt og langt flere avga stemme ved dette valget enn tidligere valg, så nytter det visst ikke. Lulesamisk og pitesamisk område er taperne i dagens valgordning, – en valgordning som ble innført i 2009. Forutsetningen har ikke slått til slik som det var forutsatt med økt konkurranse mellom velgere og områder. De store har blitt større, og de små har svekket seg gradvis, og forsvinner helt ut.

Sørsamisk valgkrets er en egen valgkrets, og dermed er sannsynligheten for at sørsamer blir representert i Sametinget langt større. Hvorfor har ikke lulesamer og pitesamer det samme? Sørsamisk og lulesamisk er to av de tre offisielle samiske språkene i Norge, og begge er minoritetsspråk også i samisk samanheng med nordsamisk som det majoritetssamiske språket. Samisk identitet og tilknytning er tett sammenvevd med språket. Derfor er minoritetssamisk representasjon i Sametinget viktig og nødvendig. 

Sametingets legitimitet står på spill dersom språk- og kulturminoritetene stenges ute. Skal lulesamiske og pitesamiske velgere være prisgitt to store partiers velvilje, – to partier som synes å opptre uten samepolitisk ansvarlighet, eller ønsker vi et samisk demokrati som faktisk representerer bredden i det samiske samfunnet?

En gjeninnføring av Midtre Nordland valgkrets, som ble avskaffet i 2009, ville styrket både språklig og geografisk representasjon i kretsen – og gitt reelle muligheter også for minoritetssamiske kvinner til å bli innvalgt.