Han er bestefar til fire, men «casher» fortsatt inn både verdensmesterskap og NM-titler i volleyball.

57. 58 år i april. Et bredt glis, hestehale og en veltrent kropp svarer ikke helt til det typiske bildet av en middelaldrende mann.

Den opprinnelige Kjøpsvik-mannen har fortsatt det gutteaktige smilet, og han server og smasher like knallhardt og målrettet som den gang han spilte volleyball for Kjøpsnes idrettslag. 

Stort talent

Talentet var utvilsomt stort den gang han ble oppdaget av trener Bård Rørvik som 15-åring. En lang slamp av en tenåring som hadde alle de kvalitetene man ser etter i en volleyballspiller. En som kunne spilt på de fleste elitelag i Norge – men som først ble en stjerne på det lokale volleyballaget på hjemstedet – og i litt mer voksen alder fant gleden i Spirit Lørenskog og nå på VBK/50+. Det ble gull på gammelgutta i år igjen, og Ørjan har for lengst kommet ut av tellinga av mesterskapstitler. Det er heller ikke det viktigste for ham. Men tilbake til det senere.

Utfordret

La oss først skru tiden tilbake; til 1964. Året han ble født, og tiårene etter da idretts- og kulturlivet blomstret i Kjøpsvik. Et idrettsliv som utfordret den lille gutten, som gikk på ski den ene dagen, på skøyter en annen, for så å hoppe i bakken og delta på innendørs trening i friidrett den tredje og fjerde dagen i uka. Du fant ham også driblende med lærkula, før motstandere fra hele Nord-Norge fikk merke ungguttens talent på volleyballbanen, der Ørjan Kvalvik herjet sammen med søskenbarna sine og noen til på 70–80-tallet.

Statusoppdatering

57-åringen oppdaterte nylig statusen sin på Facebook: 

«NM er nå ferdig spilt. Vi vant gull i H50 + med 8 deltakende lag. Det smaker ekstra godt denne gangen - bra finalekamp og jeg er veldig imponert over laget vårt som orker å mobilisere så bra i siste og aller viktigste kamp  

7 kamper(!) og slitne ben nå.

Overraskende kåret til MVP (beste spiller) - men dette var lagseier uten tvil  

20-årsmerke (!) for deltakelse i NM fikk jeg også utlevert.

Forresten: Gjesteopptreden på TIF Viking 40+(tidl Nyborg) i finalen de spilte...fin gjeng!»

Så fortsetter han på sin FB-status:

«I denne forbindelse kom jeg også til å tenke på at jeg jo faktisk (i skrivende stund) totalt sett har en del titler å «passe på» /regjerende mester (  )

2021 NM: 1.plass. 50+. (Norge Sandnes) MVP

2021 NM: 1.plass 40 + (Norge Sandnes) (TiF Viking–gjestespill)

2019 NM: 1.plass 50+  (Norge Molde l)

2019  NM : 1.plass     30+  (Norge)

2020 SM  :  1.plass     50 + (Sverige)

2019 VM: 1.plass 48 +  (Global Cup /Hellas) (Landslag Norge)

Litt av hvert å forsvare gitt...  »

Ikke pakket bort

Ørjan Kvalvik har med andre ord aldri pakket bort treningsbagen med svette klær og sko, og han ser ingen grunn til å gjøre det – ennå.

– Bård Rørvik kom til Kjøpsvik som lærer. Han trente hele 8.klasse gutter, og til å begynne med reiste vi rundt på skoleturneringer. På videregående skole ble det deltakelse i en del mesterskap og gutteserien i Ofoten og Vesterålen, før det ble 5.divisjonsspill, direkte opprykk til 4., 3. og til slutt 2.divisjon. Vi var seks søskenbarn – derav tre brødre som spilte på samme lag, forteller han på telefon fra Lillestrøm der han er bosatt med sin Gry.

Idrettsgleden fortsatt stor

57-åringen medgir at han er godt voksen. Men det betyr ikke at idrettsgleden har blitt mindre med årene. Og forklaringen henter han fra barndommen på industristedet. Den kommer han stadig tilbake til, når han skal forklare sin lange idrettskarriere og ny NM-tittel.

– Det var et enormt rikt idrettsliv. Mange foreldre stilte enormt mye opp for ungene sine. Jeg holdt også på med skyting og spilte i korps. Det var helt fantastisk å vokse opp på et sted som kunne tilby barn og unge så mange ulike aktiviteter. Den allsidigheten jeg bygget opp som barn og ungdom hjemme i Kjøpsvik, har fulgt meg i alle årene etterpå. Jeg mener bestemt at den aktive oppveksten og bredden i aktiviteter er årsaken til at jeg ikke klarer å legge bort volleyballen. Jeg elsker å trene, men ikke minst elsker jeg den sosiale delen av idrettslivet.

Programmert til å trene

Ørjan kommer stadig tilbake til hjemstedet, der foreldrene fortsatt bor. På senhøsten var han hjemme og satte «hyttebåten» til vinterlagring. Og han elsker å snakke om tiden da volleyball-eventyret startet. Om tida da slitne treningskamerater måtte rigge sin egen hjemmebane i Norcems bilverksted, for å kunne spille i nordnorsk 2.divisjon mot antatt langt bedre bylag. Og da all fritid ble brukt til å spisse kampformen i en bitte liten gymsal på Kjøpsvik skole – eller langs veier og i skogene rundt tettstedet. For på mandagene å prege avisoverskriftene med nye seire i bilverkstedet – eller på bortebane. Også i den tiden ble titlene mange.

– Det sosiale var helt enormt. Det tenker jeg veldig ofte på. Det som skjedde i Kjøpsvik i ungdomsårene; var helt spesielt. Det ble selve fundamentet. Her utviklet man utholdenheten og allsidigheten. Jeg ble programmert til å trene.

Lar seg fascinere

Han lar seg fortsatt fascinere av det tekniske og taktiske ved sporten. Og han elsker den dynamikken et lagspill gir.

– Det sosiale ved å komme på trening! Du hører Ørjan Kvalvik smile i andre enden. For det er det som fortsatt driver veteranen, som har spilt i eliteserien og på landslaget – og fortsatt gjør det.

Det har vært travle år. Han har ikke problemer med å innrømme det. 26-27 år gammel hadde han små unger; John Einar og Linn. Fire treningsøkter i uka pluss kamper i helgene, var utfordrende – kanskje spesielt for familien.

At han fortsatt holder på, betyr at de rundt ham forstår gleden både trening og kamper gir veteranen.

– Jeg holdt jo på hele tiden. Reiste rundt og spilte i alle de store byene. Det ble både sølv i NM-cupen og i serien. Høydepunktene i karrieren har kommet på seniornivå; jamfør Facebook-oppdateringen lenger opp i saken.

Tafsing...

Når man nærmer seg 60 med stormskritt, og karrierehøydepunktene har vært mange, er det kanskje grunn til å tro at Kvalvik vil trappe ned. Og han har for så vidt gjort det. I hvert fall i arbeidslivet…

– For ett og et halvt år siden byttet jeg jobb. Jeg er fortsatt medeier i lydstudioet jeg gründet frem, men det er sønnen min John Einar som har overtatt som daglig leder. Jeg tok et valg, og var i grunnen lei av å ha ansvaret både overfor ansatte og myndighetene, sier han om virksomheten som på det meste hadde 12 ansatte. I dag er 57-åringen salgsingeniør hos Hydex med en arbeidstid fra 08-16, og er fornøyd med det.

Når han i tillegg er blitt nybakt bestefar til de eneggede tvillingguttene til datteren Linn, og med to større barnebarn på 11 og 14 år, er timeplanen velfylt. 

Ørjan Kvalvik er fortsatt blant de 12 beste volleyballspillerne i Norge i sin årsklasse, og har vært med å bygge opp volleyballklubben i Lørenskog. 

– Jeg har det fortsatt veldig artig i mitt lille liv. 

– Hva sier din kone til at du fortsatt bruker så mye tid på idrettsarenaen?

– Hun er blitt vant til det. Jeg har en voldsomt tålmodig kone i Gry. Til gjengjeld så får hun en trent mann som hun kan tafse litt på i ny og ne. Hahahahahaha…..

Ørjan har åpenbart ikke servet sin siste volleyball i et NM – eller VM…