Av: Politimester Heidi Kløkstad
Sårbare ungdommer rekrutteres i økende grad til å utføre oppdrag som vold, trusler og sabotasje – ikke bare for lokale gjenger, men også for internasjonale nettverk og i enkelte tilfeller utenlandske etterretningstjenester. Kriminalitet er blitt en tjeneste som kan bestilles, betales og utføres uten at aktørene noen gang møtes. I Nordland politidistrikt er jeg bekymret for at denne utviklingen utfordrer samfunnets evne til å beskytte våre yngste.
Rekrutteringen skjer ofte digitalt, og sosiale medier fungerer som arenaer for kontakt, planlegging og utførelse av kriminelle oppdrag. Ungdom lokkes med penger, status og fellesskap. Oppdragene varierer fra transport av narkotika og våpen til trusler, voldsutøvelse og i verste fall drap. I flere tilfeller har vi sett at unge uten gjengtilknytning utfører vold mot personer de ikke kjenner – på bestilling fra bakmenn de aldri har møtt.
Sårbare ungdommer som målgruppe
Kriminelle nettverk utnytter sårbare ungdommer - gjerne ungdom fra miljøer preget av utenforskap og manglende voksenoppsyn. Noen ungdommer pådrar seg gjeld ved å motta narkotika ment for videresalg, og deretter tvinges de til å "jobbe av seg" gjelden. Andre rekrutteres gjennom glorifisering av en kriminell livsstil – med dyre klokker, biler og voldelige videoer som lokkemiddel.
Dette er gjerne unge mennesker som mangler faste rammer, stabile voksenrelasjoner og trygge sosiale nettverk. Mange har oppvekst preget av omsorgssvikt, skolefravær og psykososiale utfordringer.
Disse ungdommene har ofte lav tillit til myndigheter og voksne, og kan oppleve kriminalitet som en vei til tilhørighet, kontroll og økonomisk frihet. Kriminelle aktører vet dette, og målretter rekrutteringen mot dem. Når kriminalitet presenteres som en mulighet snarere enn en risiko, og når relasjoner erstattes med transaksjoner, blir veien inn i kriminelle nettverk kort – og veien ut desto vanskeligere.
Fra konfliktlojale til konfliktnøytrale nettverk
En påfallende utvikling er overgangen fra det vi kan kalle konfliktlojale til konfliktnøytrale kriminelle systemer. Tidligere var vold og kriminalitet tett knyttet til interne konflikter, æreskodekser og lojalitet innenfor bestemte grupper eller territorier. Handlingene hadde en sosial og relasjonell forankring – man visste hvem som var venn eller fiende og hvem som hadde ansvar.
I dagens digitale og fragmenterte kriminalitetsbilde er dette i ferd med å endres. Gjennom "crime as a service" - kriminalitet som handelsvare, tilbys vold og annen kriminalitet som en tjeneste, uavhengig av hvem du er, hvor du er, eller hva motivasjonen din er. Det oppstår et konfliktnøytralt marked, der kriminelle handlinger kan bestilles og utføres uten noen form for personlig relasjon eller ideologisk tilknytning. Det eneste som betyr noe, er betaling og gjennomføring. Det skapes et marked der vold og annen kriminalitet kan kjøpes og selges, og der ungdom benyttes som utførere for å skjule den opprinnelige oppdragsgiverens identitet.
Fravær av risikovurdering og relasjoner
Et særtrekk ved konfliktnøytrale systemer er at de mangler de sosiale og relasjonelle mekanismene som tidligere kunne fungere som bremser. I tradisjonelle nettverk kunne en kriminell handling stoppes fordi den truet fellesskapet, eller risikoen ble for høy, eller fordi den gikk på tvers av interne normer. I dagens konfliktnøytrale systemer er slike vurderinger ofte fraværende.
Utførerne vet sjelden hvem de jobber for, og de har ofte ingen innsikt i konsekvensene av handlingen. Det finnes ingen lojalitet, ingen ansvarslinjer og ingen mekanismer for å vurdere risiko – verken for seg selv, for offeret eller for samfunnet. Dette gjør kriminaliteten mer uforutsigbar, mer brutal og vanskeligere å kontrollere. Og det medfører store utfordringer for dem som driver forebyggende innsats blant barn og unge.
Statlige aktører og kriminelle nettverk
En særlig alvorlig utvikling er koblingen mellom kriminelle nettverk og statlige aktører. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har advart mot at fremmede stater benytter kriminelle nettverk til sabotasjehandlinger, vold, bedragerier, digitale angrep mm. De kriminelle aktørene - også kalt proxy-aktører – benyttes for å skjule fremmede staters involvering og gjør det også vanskeligere å identifisere trusselaktørene.
Denne utviklingen viser at kriminalitet ikke bare er et rettslig problem, men det kan også være et sikkerhetspolitisk anliggende. Når kriminelle nettverk blir verktøy for fremmede stater, gir det en helt annen dimensjon i kriminalitetsutviklingen.
Hva gjør vi – og hva må vi gjøre?
Den nasjonale innsatsen for å bekjempe kriminelle nettverk er en riktig og helt nødvendig satsning. I Nordland politidistrikt er det opprettet 12 nye stillinger som skal bidra inn i dette arbeidet - både internt i politidistriktet, men også på tvers av politidistriktene. De kriminelle nettverkene forholder seg verken til politidistriktsgrenser eller landegrenser, og samarbeid på tvers av disse grensene har både gitt oss større slagkraft og bidratt til å avverge alvorlige hendelser.
Også Nordland har utfordringer med kriminelle nettverk og rekruttering av ungdom, men problemene er nok større i andre politidistrikt lengre sør i landet. Vi ser likevel at utviklingen går i feil retning, og det er derfor behov for oppmerksomhet og tiltak rundt dette.
Våre barn og unge skal ikke være verktøy for kriminelle nettverk – verken i lokal narkotikahandel, oppgjør i kriminelle nettverk eller som små brikker i geopolitiske konflikter. Vi må møte denne trusselen med kunnskap, samarbeid og målrettede tiltak. Tidlig innsats og tverretatlig samarbeid er helt avgjørende for å skape trygge oppvekstmiljø for ungdommene våre. Foreldre, kommuner, skoler, fritidstilbud, barnevern, helse, andre lokale aktører og politiet har alle et ansvar for å bidra i dette viktige arbeidet.
