Av: Odd Eidner
Jeg må innrømme at jeg liker våren bedre enn høsten. Det er bedre å vente på sommeren og glede seg, enn å konstatere at sommeren er over. Men for mange er høsten deres favorittårstid. Det kan jeg godt forstå. Jeg har nettopp vært på en fottur i et strålende høstlandskap, hvor jeg også brukte tiden til å reflektere over hva denne årstiden betyr for meg. Jeg kom fram til flere ulike momenter. Høsten er fylt av vemod. Sommeren er ugjenkallelig forbi, dagene blir kortere og skyggene lengre. I mange år var Kirsti Sparboe fast gjest i Ønskekonserten på denne tiden av året, og hennes sang "En sommer er over, men minnene om den består" fyller meg alltid med vemod. Det er slutt på varme dager og shortsvær for denne gangen. Nå kommer en lang vinter som vi må gjennom før vi kan glede oss over en ny vår og sommer. Men vinteren er flott på sin måte. Og høsten. Men den har for meg et visst vemod over seg. Høsten er tiden for å høste. Ikke så rart at de to ordene henger sammen. For nå er bær, frukt og grønnsaker blitt modne gjennom de lyse sommerdagene. Det er bare å forsyne seg av markens grøde fra naturens eget spiskammers. For meg har potetopptaking alltid vært en naturlig høstaktivitet. I min barndom het det ikke høstferie, men potetferie. Alle ungene skulle hjelpe til med å få potetavlingen i hus. I dag er det ikke så mange som driver med den slags. Noen av oss driver fortsatt med bærplukking. Og sopp er det blitt mer vanlig å plukke. Uansett er vi privilegerte som kan ta med hjem mat fra skogen og fjellet og havet. På den måten opprettholder vi også en nærhet til den naturen som vi er en del av. Det fineste med høsten er roen som senker seg over naturen og menneskesinnet. Sommeren er så kort og intens, og for oss nordlendinger gjelder det å få med seg de soldagene vi blir forunt. Det kan være slitsomt når sola skinner både dag og natt – selv om det er utrolig vakkert. Og i år har vi vært velsignet med utrolig mange godværsdager. Men når dagene blir kortere, og vi får tid til rolige og mørke høstkvelder, så er det også godt. Gjøre noe i huset som vi ikke fikk gjort i sommer, eller kjenne at roen senker seg i kroppen. Fyre på peisen, ta fram ei god bok og en kopp te og nyte høstkvelden. Høst er tid for ettertanke og refleksjon. Høsten er også en tid for å forberede våren. Selv om livet i naturen langsomt dør nå, så vet vi av erfaring at det kommer en ny vår om et halvt år. Da gjelder det å planlegge og være i forkant. Det er tid for å beskjære busker og trær, og plante løker i blomsterbedene. Et godt hagearbeid om høsten er et viktig grunnlag for en vakker sommerhage. Her ligger lengselen etter en ny sommer. Slik peker også høsten framover til neste vår. Menneskelivet sammenlignes ofte med årstidene ute i naturen. Vi snakker om ungdomstiden som "livets vår", og alderdommen som "livets høst". Når jeg hører det uttrykket, så kjenner jeg igjen på vemodet. Det er vemodig og trist når livet nærmer seg slutten. Men samtidig er alderdommen en tid for å høste. Å modnes som menneske tar gjerne et helt liv. Jeg liker å snakke med eldre mennesker som har mye livsvisdom. Og jeg kjenner mange eldre som har funnet roen. De har det ikke så travelt lenger, men tar en dag om gangen og gleder seg over den.Tanker mot helg
