– Tross tap i alle kampene gjorde jentene en råsterk innsats, sier trenerne Charlotte Aagnes Thomassen og Ramona Gundersen.

Steigenlaget reiste til Harstad for sin aller første turnering, etter to år med jevn trening. Tidligere hadde de kun spilt en treningskamp mot foreldrene.

– Vi stilte i 13-årsklassen – jenter som har spilt siden de var seks år – mens vi stilte med jenter fra 6. til 9. klasse. Halve laget vårt besto av 12-åringer. Men jentene viste en utrolig kampmoral. De hadde fokus på scorede mål og sterkt forsvarsspill. Når vi tar med betydningen av den sosiale delen ved en slik turnering, ble det rett og slett en stor opplevelse både for oss som trenere og spillerne, sier Charlotte og Ramona.

Fem på en dag

Med fem kamper på én dag var det en sliten, men fornøyd gjeng som satte kursen hjemover.

– Men de hang rett og slett godt med i flere kamper, kjempa hele veien og ga aldri opp. Det imponerte oss, sier trenerne.

Også engasjementet utenfor banen gjorde inntrykk.

– En annen ting som imponerte oss var at jentene satt og så på andre kamper, der de fikk impulser på hvordan de selv kunne gjøre ting og bli bedre. Det forteller oss at de har lyst til å utvikle seg videre og bli dyktigere til neste turnering, sier Charlotte og Ramona.

Og flere turneringer blir det.

– Nei, vi er nok ikke ferdig med å reise på turnering. Det var fint for oss trenere å oppleve denne helgen sammen med jenter vi har vært sammen med i over to år, sier de.

Ros

Foreldrene får også ros for innsatsen.

– Og så må vi få lov å gi honnør til foreldrene som var med å organisere og ble med på turen. De bakket jentene fra tribunen. Uten dem hadde ikke denne turen vært gjennomførbar, sier trenerne, som også trekker fram alt det sosiale rundt turneringen.

– Sove på skole, stemningen i hallen, litt snop og mer til, det er en viktig del av opplevelsen.