Av: Toril Bakken Kåven, førstekandidat på Nordkalottfolkets fylketingsliste i Troms og parlamentarisk leder for Nordkalottfolket på Sametinget.

Å oppleve regjering som lanserer en gladnyhet at grønnsminking av prosjekter er greit, er mer enn jeg kan akseptere. Både som politiker, som innbygger og som næringslivsleder. Staten skal altså lære opp et helt folk til at det er ok med juks og sminke for å forskjønne gassnæringen. Det er så vanvittig, at tiden nå er inne for å stake opp en ny retning og noen prinsipper for utvikling av nord.

Konflikter og paradokser i kø

Tegnene er klare: nord forgubbes, avfolkes, og vi vi mangler all mulig arbeidskraft. Helse- og omsorgsarbeidere, lærere, ingeniører og reiselivsmedarbeidere. Det flytter to tusen fra Nord-Norge hvert år. Alle er rammet.  Helgelandskysten, Finnmark, innlandet og yttersida av Tromsø. Alle regioner blør folk og mangler arbeidskraft.

Vi har et Sameting som forfekter reindriftsnæringen som eneste saliggjørende næring for nord, og at språk og rein redder samekulturen. Sametingets politiske ledelse med NSR, Senterpartiet og Same-AP, styrer mot et nei-samfunn på museum, med knallhard identitetspolitikk som base. Det er en farlig vei å gå.

Samtidig har vi en stat som er livredd sine forpliktelser i Fosendommen, og dermed helliggjør næringen i stedet for å ha en ærlig og praktisk tilnærming til at reindrift er en god naturnæring som har sine rettigheter, men slett ikke den eneste.

Dette er bakteppet når regjeringen forsøker å tvinge nord til å akseptere elektrifisering av Melkøya, ellers ryker infrastruktur, utvikling og energi til landsdelen. Imens oppleves strømpriser på opp mot 10 kroner, mens realiteten er at kraftselskapene ville hatt grei inntjening med en strømpris på under 0,2 kr pr kwt. Alt takket være statens kommersialisering av strømmarkedet. Folket behandles heller som fattigluser, og gis strømstøtte. Vi vil ikke leve på almisser, vi vil ha strøm til stabil pris! Det er ikke rart folk snart går over i apati. Stopp mens leken er god, Støre!

Likeverdighet, medbestemmelse og naturnærhet som base

Folket er rystet over manglende medbestemmelse regionalt, og frustrert over at vår nordnorske, samiske og kvenske naturbruk har kvelende restriksjoner. Folk er sint fordi det ikke lengre er likeverdighet mellom folk og næringer. For når ble det greit at utenlandske selskaper på profittjakt skal trumfe ethvert lite naturtiltak vi sjøl skulle ønske i nord?

Det er nærmest umulig for oss å diskutere nærings- og industriutvikling uten at staten først anerkjenner noen viktige prinsipper for utvikling. Samtidig bør vi som innbyggere gå i oss selv – vi må tåle utvikling om vi skal fortsette å bo og leve moderne liv. Men, ikke utbygging for enhver pris! Jeg tillater meg her å komme med noen momenter som må tas på største alvor, både av staten, men også av oss beboere i nord, om vi fortsatt skal være venner og betale vår skatt med glede.

Nei til elektrifisering 

Nei til elektrifisering av Melkøya, nå, og i overskuelig fremtid. For uansett hvor mye strøm vi har, så er det grønnvasking av gass, som likevel skal brennes. Det er sløsing, og det er juks – det er som å lade elbilen med bensinaggregat. Full-elektrifisering av Melkøya kan ikke aksepteres. De 370 MWh har vi bruk for andre plasser. Det mangler strøm på Senja, til fjøs i Lyngen, og mange andre steder. Gi strømmen videre til viktig utvikling - ikke til sminking av gassnæringen!

Oppgradere og effektivisere først 

Vi skal ikke bygge ut mer før alle vannkraftverk er oppgradert, og før bedrifter, offentlige virksomheter og privathusholdninger har gjort tiltak som gir lavere behov for strøm i fremtiden. Det er en selvfølge – oppgradere først! Vi har utvalg og egne offentlige utredninger, som har påpekt at her er det mye å hente. Ingen utbygging før dette potensialet er tatt ut, enkelt og greit. 
I tillegg må vi også utrede andre energikilder enn land- og havvind. Sol-, tidevanns- og ikke minst atomkraft fortjener en seriøs vurdering som mulige fremtidige energikilder.

Infrastruktur må på plass

Å bygge gode veier, kraftlinjer, sykehus og annen infrastruktur har aldri vært feil. Selvfølgelig skal vi ha, og det skal være godt dimensjonert for fremtiden. Gode linjer, helt frem til Kirkenes og til hele øst. Det er ikke bare viktig for landsdelen, for Sydvaranger Gruve og fremtidig næring og utvikling. Det er et absolutt krav for å kunne få til det totalforsvaret som er nødvendig i den geopolitiske situasjonen vi er i. Landet og havet skal forsvares, det er vi i nord som er nærmest Russland, både til lands og til vanns.

Norskeide selskap på norsk jord

Nei, vi vil ikke ha utenlandske selskaper, det være seg til landvind, havvind eller mineraler i jorda. Skal man i det hele tatt vurdere prosjektene, må det være fordi det er folket som eier, dvs den norske stat. Vi gir ikke fra oss arvesølvet! Så bruk av oljefondet til å skape et norsk mineralselskap og vindkraftselskap. Vi trenger å investere i eget land, i stedet for å flytte verdipapirer digitalt rundt i verden og leke storkar. Staten har kjøpt opp landområder og en gård i Trøndelag for en milliard, på lik linje kan man bygge opp norskeid industri om man vil.

Naturen er i bruk 

Som et minimum for å diskutere annen naturbruk i nord, må først vår egen naturbruk anerkjennes. Vi aksepterer aldri at vindturbiner og veitraseer kan bygges, mens vår egen høsting både på snedekt og barmark, er så farlig at den skal nektes for enhver pris.

Regjeringen opptrer nå som at hver meter av natur er i bruk, at ingenting er villmark. Og det har de rett i, for hver meter er i bruk til utmarksbeite, sanking, fiske og utøvelse av vår livsviktige kultur. Men, det betyr ikke at vi automatisk kan bytte ut en naturnæring og -bruk, mot storindustri. Sannhets- og forsoningskommisjonen forteller sin historie om naturen som avgjørende viktig for ivaretagelse av kultur.  Vår egen naturbruk og naturnæringer skal ivaretas, før utbygginger vurderes.

Som et minimum må man anerkjenne befolkningens soleklare rett til å komme seg ut i utmarka for høsting, fiske og vår ivaretakelse av egen samisk, kvensk og nordnorsk kultur. Vi vil leve og bo i nord!

Vi skal kunne komme oss til våre tradisjonelle fiskevann, bærmyrer og andre steder våre forfedre har vært, før vi i det hele tatt diskuterer inngrep i naturen.

Nærings- og industriprosjekter skal konsekvensutredes

Ethvert industriprosjekt skal ha konsekvensutredninger som viser virkning på natur, kultur og levemåte i nord. Om man mener at industriutvikling er viktig i nordnorsk natur, så skal vi ha aktiv medbestemmelse, det skal være ærlighet i hva konsekvensene av ny næringsutvikling er, og man må akseptere at mange områder er for viktig for oss til at de kan bygges ut.

Vindkraft, mennesker og annen næring side om side? 

Og vi må være ærlige. Vi ser at reindrift og vindkraft lever side om side flere steder. At reinen bruker veier, hviler under vindturbiner, går rundt i byer og er uanfektet av mennesker, bråk og trafikk. Inne på vidda ser vi at flokkene er blitt så tamme av foring, at de stimler sammen rundt oss som ferdes. Det drives tamreindrift i Norge, og også reindrifta er i stor endring og moderniseres år for år. Vi trenger ikke myten om en reindrift som offer, når vi vet at den har vokst og vokst hele veien fra 50-tallet til nå. Når det er sagt – vindkraft og industriutbygging får konsekvenser for reindrifta! Men også for andre. Det må og skal derfor være gode prosesser.

Vi kan tåle utvikling 

Vi skal ikke trenge å bygge ut, før alle vannkraftverk er oppgradert, før bedrifter, offentlige virksomheter og privathusholdninger har gjort tiltak som gir lavere behov for strøm i fremtiden. Det er en selvfølge – oppgradere først! Samtidig bør vi tåle utvikling. Nei, ikke uhemmet, ikke fritt og ikke overalt. Mennesker setter spor. Jeg, min slekt og mange andre, har satt våre spor på vidda, takk og pris for det. For vi er mennesker, og mennesker er en del av naturen.

Vi må tåle en annen utsikt noen steder. Vi må tåle å se bilveier, båter, vindmøller, rein, ATVer og mennesker, nært bygd og by, men også enkelte steder i naturområder. Nei, ikke overalt, men kanskje noen steder, om konsekvensene er utredet og kan forsvares.  Master, vindturbiner og menneskelig aktivitet er ikke styggere enn hva vi gjør det til. Og skal vi leve i dag, krever det annen infrastruktur enn for hundre år siden.

Så, før hetsingen av skribenten starter: les en gang til. For hadde disse kravene vært tatt på alvor, hadde vi fått en stat som tar folket på alvor, som ikke bare bygger ut vilt, vi hadde eid industrien selv, og styrt utviklingen selv. Tør å diskuter, både statens overtramp, og egne holdninger til hva som er pent og stygt. For det varierer ut fra kulturen man er oppvokst i. Jeg har selv en vei å gå. Og vi er mange som driver utmarksnæring i områder hvor utenlandsk selskap har kjøpt undersøkelsesrett overalt. Det er skremmende. Kampen er ikke mot det utenlandske selskapet, men en stat som ikke tar ansvar for landet og innbyggerne sine.

Politikk er å ville noe. Som politikere skal vi både tørre å si ja og nei, på vegne av folket. Det inkluderer for meg et absolutt krav om likeverdighet, medbestemmelse og naturnærhet når landsdelen skal utvikles, og før industriutvikling i det hele tatt kan diskuteres. Men vil vi bo her, må vi også tåle å møte fremtiden, og lete etter løsninger som både vi, og våre fremtidige generasjoner kan leve med.