Av: Dag Kvarstein, sokneprest i Steigen
«Nokon kjem til å kome» heter et skuespill av vår nobelpris-vinner i litteratur, Jon Fosse. Det handler om et par som drar langt bort fra byen for å leve i fred i et hus i skogen. Men hele tida har de en følelse av at noen kommer til å komme. Dette gjør de urolige. Og så skjer det. Noen kommer og bryter inn i «tosomheten». Adventstida handler også om at «nokon kjem til å kome». Ja, ordet advent betyr nettopp at noen kommer. Og den som kommer er Herren. For advent er en forkortelse av det latinske uttrykket «Adventus Domini», Herrens komme. I kirka handler adventstida og jula om nettopp dette, at Gud kommer til oss. Ikke som en konge med rustning og sverd, men som et lite sårbart barn. Dette barnet strider mot våre forestillinger om Gud som en ensom monark – en fjern Gud som har trukket seg tilbake og lar verden gå sin skjeive gang. Jesus-barnet representerer det motsatte: At Gud kommer heilt ned til oss og blir født blant oss - på et jordgulv. Himmelen møter jorden i et lite forsvarsløst barn. Gud blir avvæpnet, men mister dermed ikke sin makt. I stedet for å regjere med sverd, regjerer Gud med kjærlighetens makt gjennom et lite barn. Og ved å bli en av oss, solidariserer Gud seg med menneskene. Jeg tror det var derfor at Jesus sa dette til sine tilhørere:«Det du har gjort mot en av mine minste, det har du gjort mot meg». For så dypt identifiserer Jesus seg med oss mennesker, vi som strever og har tungt å bære, som fryser og av og til føler at mørketida er tyngende. Eller som mister meningen med tilværelsen i alt maset. Og kanskje kommer det også noen andre til oss nå i adventstida. Noen som banker på (hjerte-) døra vår og er takknemlige for en håndfull tid. Og som vi kan invitere inn i varmen og fellesskapet. Er vi da klare til å risikere at jula blir litt annerledes i år, at juleidyllen får noen sprekker som gjør at vi får lys til hjertets øyne – og oppdager vår egen solidaritet? Han som blei født i en kald og mørk stall, og sjøl måtte bære korset han skulle dø på, solidariserer seg med oss. Han som sjøl følte seg forlatt av sin himmelske far, vil komme til oss denne jula, ja, hver eneste dag. Han som ser oss i dødsskyggens dal og kommer til oss her i mørketidslandet.