Av: Heidi Maria Steinback Sørensen
Marta og Maria, to kvinner som velger to måter å forholde seg til Jesus som kommer på besøk. Marta går i fikse-ordne modus, Maria setter seg ned å hører på han. (Lukas 10. 38-42) Det er lett å tenke seg at Marta er storesøster og føler på ansvaret for servering og familiens rykte. Og at Maria er lillesøster som ikke har følt på det samme ansvaret for småsøsken og hushold. Vi velger ikke rollen vi får tildelt i en familie eller gruppe og noen ganger føles det grusomt urettferdig og stå i den rollen man har fått tildelt.Marta klager over dette, hun er irritert over at alt ansvaret faller på henne, og sjalu på søsteren som ser ut til å slippe lettvint unna. Jesus er ikke særlig medfølende i forhold til Martas opplevelse av situasjonen. Han påpeker at Maria har valgt den gode del, og det skal ikke tas fra henne.
Så er det altså et valg. Ofte blir man i den rollen som er tildelt, selv om man ikke må. Vanen, egne og andres forventninger og trygghet i det vante, er kjente årsaker til at vi ofte velger å bli i rollen.
Jeg registrerer at Jesus ikke sier noe til noen av dem, om hva de bør eller skal gjøre. Han bare anerkjenner situasjonen som den er. Vi leser lengre ut i historien at dette er en liten søskenflokk som Jesus kjenner godt, og er veldig glad i. Det at Marta tillater seg å kreve at han skal irettesette søsteren tyder også på at de kjenner hverandre godt. Likevel vet ikke søstrene helt hvem de har på besøk, men de skjønner at det ikke er noen hvemsomhelst, og kanskje har Maria skjønt litt mer enn Marta allerede.
Broren, Lasarus er godt voksen. Vi hører senere om at han dør og gravlegges, og at Jesus kommer innom og vekker ham fra de døde. Det blir startskuddet for den voldsomme forfølgelsen og drapet på Jesus. Søstrene vet ikke at det er Guds sønn som er på besøk. Ikke enda. Hadde de visst det så ville kanskje Marta valgt annerledes?
Kanskje hun hadde prioritert å være nær Jesus, fremfor å stresse med servering og mer eller mindre selvpålagte oppgaver som holdt henne borte fra Han som skulle vise seg å være Guds sønn. Kanskje hadde hun da valgt å sitte sammen med sin søster, fremfor å nære bitterhet, sjalusi og anklager mot henne. Det er fort gjort å bli så fastkjørt i plikter og mer eller mindre “livsviktige” gjøremål at vi velger bort det vi lengter etter og gjerne vil ha. Ting som fellesskap, vennskap, kjærlighet, fred og hvile.
