Av: Heidi Maria Steinback Sørensen,  kunstner og skribent

Det hender jeg tenker på hvor mye tid vi bruker på å måle hverandre.
Vi har laget bokser for alt: diagnosebokser, prestasjonsbokser, sosiale bokser. Vi klistrer etiketter i pannen på folk: Hun er sånn, han er sånn. Du er for mye, du er for lite.
Vi later som vi forstår hverandre bedre av det. Kanskje vi egentlig bare blir redde.

For i bunn og grunn handler bokser om frykt. Frykt for det vi ikke kan kontrollere. Frykt for forskjeller. Frykt for det som er større og mer levende enn våre trange systemer.
Men denne frykten – den kommer ikke fra Gud.
Den er ikke nedfelt i skapelsesordet som formet oss:

«Gud sa: La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss.»
(1 Mos. 1,26)

Vi er skapt i Guds bilde. Ikke i systemets bilde. Ikke i boksens mål.
Vi er ikke maskiner som skal standardiseres. Vi er ikke sjimpanser som skal dresseres. 
Vi er ikke idioter som må fikses før vi får plass ved bordet.
Vi er bærere av Guds bilde.
Unike. Elsket. Nok.

Jesus møtte mennesker som var stengt inne i bokser hele sitt virke.
Tollere. Horene. Synderne. De spedalske som måtte rope uren, uren! så ingen skulle ta feil av hvilken boks de tilhørte.
Religiøse ledere hadde lange rekker med regler og grenser. Du skal. Du skal ikke. Du får plass hvis du…
Jesus kom med et helt annet budskap: Kom som du er.

«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.»
(Matt. 11,28)

Ingen betingelser. Ingen etikett først. Ingen boks. Bare hjerte mot hjerte.

Jeg tror vi trenger å øve oss på å se hverandre med de samme øynene.
Hva hvis vi lot hverandre slippe ut av boksene?
Hva hvis vi sluttet å lure på «Hva feiler det deg?» – og heller spurte: Hva bærer du på? Hva drømmer du om? Hva gjør deg levende? Hvem er du?
Hva hvis vi kunne tåle at noen divergerer – tenker annerledes, føler annerledes, lever på tvers av det noen har definert som «normalt»?

Jeg tror Jesus hadde likt det. For han ropte ut frihet til oss, fra et system som samler på bokser for å slippe å møte mysteriet. Han sa:

«Så hvis Sønnen frigjør dere, da blir dere virkelig fri.»
(Joh. 8,36)

Han sa: Dere er ikke kategorier. Dere er mine.
Og det er mer enn nok.

Så la oss tørre å se hverandre – bak boksen, bak fasadene, bak frykten – og minne hverandre på:
Du er ikke for mye. Du er ikke for lite. Du er ikke feilvare.
Du er et speilbilde av Skaperen.
Du er – nok.

Amen.