Av: Vigdis Reisang
For noen måneder siden døde min bror som nylig hadde feiret sin 90-års dag. Han hadde levd et langt og godt liv, men det var utrolig trist å vite at han nå var borte for alltid. Ved urnenedsettelsen fikk jeg bære den hvite og vakre urnen til gravstedet. Det var en spesiell opplevelse. Jeg var veldig glad i broren min og hadde utallige gode minner etter ham. Nå bar jeg de jordiske levningene hans som aske. Nå skulle han tilbake til den jorden som han opprinnelig kom fra. Under bisettelsen ved jordpåkastelsen sier presten: «Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jord skal du atter oppstå.» Og Bibelen lærer oss at vi etter den fysiske døden skal gjenoppstå og forenes med Gud slik at vi får et evig liv i salighet og frelse. Jeg har alltid hatt problemer med å godta den siste setningen i liturgien under jordpåkastelsen: «av jord skal du atter oppstå.» For en tid siden snakket jeg med en prest om dette. Han var enig i at formuleringen er ulogisk og kan misforståes. Vi vet at det er umulig å gjenoppstå i en fysisk eller jordisk kropp. Etter oppstandelsen har vi forlatt det jordiske økosystemet. Men det gir heldigvis mening i å lese Paulus ord i 1.korinterbrev.«Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har en glans, de jordiske en annen. Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp.» En åndelig kropp vil være usynlig og uten substans. Men vi må huske at vår menneskelige forstand er svært begrenset. Det er så lite vi egentlig forstår i den store sammenhengen. Men Bibelen kan hjelpe oss på mange måter. Jesus sier: «mitt rike er ikke av denne verden» (Joh.18)
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut,
slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående disse tre:
tro håp og kjærlighet.
Men størst av dem er kjærligheten.»
(1.kor) Med ønske om ei velsignet helg.